Hopp til innhold
Replikk

Tvilsomme klimaeffekter

Det er ikke mektige økonomer som har presset Norges klimautslipp i været. Det er den norske velstandsøkningen.

Vindturbiner

Subsidier til fornybar energi kan føre til at vi får mer fornybar energi i tillegg til – ikke i stedet for – fossil energi, skriver professor i økonomi Michael Hoel i denne replikken.

Foto: Kjell Herskedal, Herskedal, Kjell, Kjell Herskedal / Scanpix

Denne replikken er et svar til kronikken «Økonomene ødelegger klimapolitikken» av Erik Martiniussen

Et utgangspunkt for innlegget til Martiniussen er påstanden om at «Norge er blitt en av verdens verste klimaforurensere». Dette begrunnes blant annet med at norske CO2-utslipp har økt med 27 prosent siden 1990, mens utslippene i for eksempel Tyskland i samme periode gikk ned med 25 prosent.

Endringen over tid i CO2 er imidlertid neppe et særlig godt mål på hvor god klimapolitikken i et land er. F eks gikk CO2-utslippene i Russland ned omtrent like mye som i Tyskland over den samme 20-års periode. Og utslippene i USA har gått ned med ca 5 prosent de siste 5 årene. Er Russland og USA forbilder når det gjelder klimapolitikk?

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Velstandsøkning, ikke økonomer

Martiniussen mener det er to grunner til at norske utslipp har vokst raskere enn utslippene i Tyskland og andre europeiske land, nemlig at vi har funnet olje og «måten vi lar oljen styre økonomien vår».

Er Russland og USA forbilder når det gjelder klimapolitikk?

Michael Hoel, professor i økonomi

Det første er delvis riktig: Norge har hatt en inntekstvekst siden 1990 som er ca 60 prosent høyere enn Tyskland, noe som i betydelig grad er forårsaket av vår olje. Et lands CO2-utlipp avhenger av en rekke faktorer, men inntekten til landet er en svært viktig forklaringsfaktor. Målt i forhold til landenes inntekter, har CO2-utslippene i Norge og Tyskland utviklet seg tilnærmet likt siden 1990. Den viktigste forklaringen på den høye veksten i norske CO2-utslipp er ikke at «En gruppe mektige økonomer stikker kjepper i hjulene for norsk klimapolitikk», men den store velstandsøkningen vi har opplevd i Norge siden 1990.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Skeptisk til elektrifisering

Martiniussen har rett i at mange norske økonomer er skeptiske til kostbare tiltak som f eks store subsidier til fornybar energi og elektrifisering av sokkelen. Det er imidlertid en god grunn til en slik skepsis. Mange tiltak av denne typen er ikke bare svært kostbare, men klimaeffekten er også tvilsom.

I kombinasjon med et kvotesystem som vi har i Europa kan virkningen av subsidier til fornybar energi føre til at vi får mer fornybar energi i tillegg til – og ikke i stedet for – fossil energi. Dessuten vil disse subsidiene gi lavere kvotepris, som kan svekke utviklingen av ny klimavennlig teknologi.

Elektrifisering av sokkelen er et annet eksempel på et dyrt og dårlig tiltak: Det vil helt sikkert gi reduserte norske utslipp, men kan i verste fall øke de samlede utslippene i verden (se Dagens Næringsliv 24. feb. 2012 ). Og det kan vel neppe kalles god klimapolitikk?