Hopp til innhold
Kronikk

Troens kraft i samfunnet

Vi har alle verdier som former våre liv og ligger til grunn for våre tanker og handlinger. Ved å være åpne om våre verdier – og bevisst hvor de kommer fra – får vi et bedre samfunn. Jeg vil kjempe for et livssynsåpent, og ikke et livssynsnøytralt samfunn.

Jesus på korset i kirke

- Som med så mye i vårt samfunn er påsken både moderne og historisk, formet av vår kristne kulturarv og utviklet gjennom århundrer, skriver tros- og livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad fra Kristelig Folkeparti.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

For mange handler påsken mest om påskeegg, skiturer i strålende sol eller årets første båtpuss. Samtidig er påsken den viktigste kristne høytiden, feiringen av Jesu oppstandelse fra de døde. Som med så mye i vårt samfunn er påsken både moderne og historisk, formet av vår kristne kulturarv og utviklet gjennom århundrer. Troen, religionen og den kristne kulturarven virker i samfunnet hver dag, både synlig og mer usynlig.

Et livssynsåpent samfunn

Nærmere 85 prosent av befolkningen er medlem av et tros- eller livssynssamfunn. Vi må ikke undervurdere troens plass i samfunnet og den betydningen tro og livssyn har for enkeltmennesket og samfunnet som helhet.

Forsøket på å gjøre tro og livssyn til noe som kun tilhører det private rom er både naivt og historieløst. Jeg ønsker ikke et samfunn der barna er kunnskapsløse om kristendom og religion, et samfunn som er fritt for religion og tro i det offentlige. Jeg vil ha et samfunn der ulike tros- og livssynstradisjoner fritt kan komme til uttrykk; et livssynsåpent samfunn med dialog og samhandling på tvers av tro og religion, der tro og livssyn har en naturlig plass i den offentlige debatten. Et samfunn der barn og unge kjenner de kristne verdiene og kulturarv. Det vil gi grobunn for respekt, toleranse og ytringsfrihet, og motvirke polarisering.

Det hender jeg får lyst til å invitere både politikere og andre til en liten historietime.

Vår kristne kulturarv

I Granavolden-erklæringen skriver vi: «Vår kristne og humanistiske arv og tradisjon har gitt oss verdier som menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. Av disse har det sprunget ut idealer om likeverd, frihet, ansvar for seg selv og for hverandre og respekt for naturen».

Den kristne kulturarven er en hjørnestein i Norge i dag. Det er mye vi tar som en selvfølge i det norske samfunnet, som har sitt fundament i den kristne kulturarven.

Preger dagens Norge

I den politiske debatten kan man få inntrykk av at norsk kultur og norske verdier ble grunnlagt på 60-tallet, og at det er staten som har bygget landet. Det hender jeg får lyst til å invitere både politikere og andre til en liten historietime. Den kristne kulturarven har uten tvil satt sitt preg på dagens Norge.

Bare se på velferdstjenestene vi i dag tar som en selvfølge. Det er ikke staten som fant opp helse- og omsorgstjenester. Tidlig i middelalderen var kirkene og klostrene pionerer i dette arbeidet. De behandlet og ga omsorg for syke og pleietrengende fordi Jesus helbredet syke og hadde omsorg for de svakeste. Den kristne etikken har vært en helt sentral impuls i utviklingen av helse- og omsorgstjenestene, og fortsetter å være en viktig del av det etiske fundamentet for vanskelige beslutninger om liv og død.

Jeg håper at tros- og livssynssamfunnene kan være et fristed for «generasjon prestasjon» og at de møter et fellesskap som ikke måler og rangerer.

Samfunnsskapende og samfunnsforvandlende kraft

Tro og livssyn har en sterk samfunnsskapende og samfunnsforvandlende kraft. Troen har gitt mennesker inspirasjon og engasjement til samfunnsbyggende innsats, både som enkeltmennesker og i fellesskap. Noen av dem som har satt de sterkeste sporene etter seg i verdens historie har hentet inspirasjon i sin tro, for eksempel Martin Luther King jr., Dalai Lama og Mor Teresa.

Tros- og livssynssamfunnenes betydning er uvurderlig. Et mangfold av tros- og livssynssamfunn bidrar hver dag til å skape trygge lokalsamfunn i hele landet. For meg som tros- og livssynsminister vil jeg at det skal være også i fremtiden. Gjennom barne- og ungdomsaktiviteter, integreringsarbeid, eldreomsorg og kulturskoler er de med på å bygge og bevare lokalsamfunn.

Et fristed for «generasjon prestasjon»

Min viktigste oppgave som barne- og familieminister er å jobbe for at barn og unge har en god og trygg oppvekst. Unge måles etter prestasjoner på nesten alle arenaer: på skolen, blant venner, fra foreldre, på fritidsaktiviteter og på sosiale medier. Jeg håper at tros- og livssynssamfunnene kan være et fristed for «generasjon prestasjon» og at de møter et fellesskap som ikke måler og rangerer. Vi må ikke dyrke frem konkurranse, prestasjoner og perfeksjon i alle sammenhenger. Vi må gi barn og unge trygghet og hjelp til å være seg selv, og å ha tro på at de er bra nok som de er.

Det er ikke gitt at disse verdiene også i fremtiden overføres fra generasjon til generasjon.

Vi må velge de kristne verdiene

Kristendomskunnskapen og de kristne verdiene er viktig for det samfunnet vi overlater til generasjonene etter oss. Kristendommen og religionenes plass i skolen er for meg helt selvsagt, men som noen tydeligvis er villig til å ofre for noen ekstra timer med matte eller andre mer umiddelbart nyttige fag. Hvis vi får en skole som ikke behandler de viktigste og vanskeligste spørsmålene i tilværelsen, svikter vi ungene og skolens oppdrag.

Norge er et kristent land. Et land som har verdier, lover og regler som er preget av vår tusenårige kristne historie. Det betyr ikke at Norge alltid vil være det. Det er ikke gitt at disse verdiene også i fremtiden overføres fra generasjon til generasjon. Vi må aktivt velge dem og gjøre dem relevante i en ny tid.