Med så mye flott natur på alle kanter vil mange av oss nødig betale månedsavgift for å trene inne. Nå i vinterhalvåret har jeg likevel tatt turen til treningssenteret. Tilbudene er mange og varierte. Det er januar, og nå er det bare å gønne på, tenker jeg.
Alle har en æpp
Jeg vet jo at styrketrening, yoga og pilates er treningsformer som gjør godt for kranglete ledd. Tilbudene finnes i de fleste treningssentre, og instruktørene er flinke. Likevel undres jeg over at jeg virkelig må motivere meg for å ta turen dit. Nylig tok jeg bokstavelig talt sats for å åpne inngangsdøra og henvende meg i skranken.
I resepsjonen møter betjeningen en godt voksen dame med sykkelhjelm, som kunne vært bestemoren deres. Bannere og plakater henger fra taket. Bilder av unge, muskuløse, pene og veltrente mennesker.
– Tilbudene finner du på nettet, svarer den unge damen på mitt spørsmål.
Etter noen minutter siger erkjennelsen innover meg: Veien til timeplanen går via nettet. Jeg vender nesen hjemover for å lese på nettet om Shape, Bodypump, Bootylicious, Power Step, Body Jam, Cardio Start og Hot Flex. Men hvordan skal et analogt hode fra forrige årtusen være i stand til å finne ut av alt dette her?
En vennlig fyr forklarer på telefonen at jeg må booke timer via en æpp jeg ikke har.
− Men kan jeg melde meg på en trening hos deg?
− Nei, alle har en æpp. Du laster den ned på telefonen!
Store fingre laster ned æppen. Jeg har fått enda et passord og brukernavn, men jeg har i hvert fall rykket et skritt nærmere å få booket time.
Enkle trinn, energisk musikk og en ultraenergisk instruktør. Timen jeg skal teste ut, er en time med enkle trinn, energisk musikk og en ultraenergisk instruktør. Jeg kaster meg på sykkelen for å rekke frem i tide.
Rundt meg står unge, men også noen voksne kropper. Instruktøren setter på musikken fra helvete, og vi er i gang. Hestehalen kastes fram og tilbake.
− Ta i, skriker hun inn i mikrofonen. – Å, kom igjen, du klarer litt til, fortsetter hun til en forsamling med gjennomsnittlig god hørsel.
På bakerste rad kaster jeg armene frem og tilbake. Svetten pipler, instruktøren skrur opp volumet på musikken og skriker enda høyere.
Etter noen minutter må jeg ut. Treningsgleden forsvant i teknomusikk med altfor høy desibel.
Treningssentre irriterer
I 2014 var det registrert nærmere 1000 treningssentre i Norge. Av dem var over halvparten enkeltstående sentre. Ifølge rapporten «Treningssenterbransjen 2014 – fra treningsglede og velferdsgevinst», utarbeidet av Virke, har én av tre nordmenn trent eller mosjonert på treningssenter det siste året.
Treningssentrenes velferdsgevinst er størst for gruppen som går fra litt aktiv til aktiv. I aldersgruppen 30–39 år oppgir de fleste at de ikke hadde trent om det ikke hadde vært for treningssentrene (ifølge rapporten utarbeidet av Virke). Men de som først og fremst trenger å bli fysisk aktive, er de som ikke er det fra før. Hvordan de skal lokkes inn i en kultur preget av high tec, teknomusikk og velskapte kropper, er uvisst.
Treningssentrene kunne fått mange flere brukere om de hadde tatt hensyn til forskjellene mellom oss og de ulike forutsetningene vi har. Mellom rosa trikoter og skrikende ungdommer er det neimen ikke lett å nå frem for dem som har de aller største behovene.
Følg debatten: og
Skremmes bort
Treningssentrene har en stor og viktig oppgave for folkehelsen. De skal bidra til treningsglede og motivere til å finne lysten til å være fysisk aktiv. Det er derfor viktig at de er bevisst begrepsbruken og sørger for tilgjengelighet for alle. Imidlertid treffer ikke pedagogikken og musikken dem av oss som trenger det mest.
Det er for stor avstand mellom min kropp og bildene av unge, sterke, velskapte og pene ungdommer. Kropper som er brune året rundt, som slentrer rundt med ørepropper i ørene og en smarttelefon festet på armen, iført siste skrik av treningstøy og sko. Som tar noen armhevinger for å få enda større overarmer, som drikker sportsdrikker og sjekker tekstmeldinger.
Et nytt år har startet opp. Dårlig samvittighet skal skrikes ut. Det er bare det at mange flere kunne hatt godt av å trene, men gjør det ikke. Treningssentrene er for de unge og veltrente, de som trener fra før. Sentrene kunne hatt langt flere kunder, men terskelen er for høy for mange.
Kulturen demotiverer dem som trenger det mest.
