Den afrikanske barnekonvensjonen var et resultat av et behov for å sette en rettighetsagenda som var relevant for Afrika. I all hovedsak inneholdt konvensjonen de samme rettighetene som er formulert i FNs barnekonvensjon, som ble vedtatt året før.
Men på ett område gikk denne konvensjonen ett steg lengre: Barn skal beskyttes mot farlige kulturelle og sosiale tradisjoner, og barneekteskap ble løftet opp som en spesiell utfordring.
Denne uken da hele Afrika minnes dagen for Afrikas barn og 25-års jubileet for charteret, har vi en sjelden mulighet til å reflektere over utviklingen gjennom disse årene.
I dag er det færre barn som må inngå ekteskap enn for 25 år siden, og det nordlige Afrika er ett av områdene i verden hvor reduksjonen er størst. Afrika har selv hevet stemmen, blant annet har den Afrikanske union nylig lansert en kampanje om barneekteskap.
Men det er også et globalt momentum. Mer enn 400 organisasjoner arbeider for å få en slutt på denne praksisen og FNs generalforsamling og menneskerettighetsrådet har vedtatt en resolusjon om å få en slutt på barneekteskap.
Fire av ti er barnebruder
Selv om vi har kommet et stykke på vei er barneekteskap fortsatt svært utbredt i Afrika. Kontinentet har den nest høyeste raten av barneekteskap i verden etter Sør-Asia. Rapporter viser at 40 prosent av jentene i Afrika sør for Sahara er gift før de fyller 18 år. Det vil si at i en skoleklasse på 30 jenter vil 12 av dem være gift før de blir myndig.
På verdensbasis blir hvert år 15 millioner jenter giftet bort som barn, og det er anslått at mellom 2011 og 2020 vil mer enn 140 millioner jenter oppleve å være barnebrud. Disse svimlende tallene viser at utfordringen fortsatt er enorm og bak hvert eneste tall et uskyldig barneansikt.
Å bekjempe barneekteskap er en kompleks utfordring. Barneekteskap er ofte utløst av økonomiske, sosiale og kulturelle faktorer. For å få en slutt på det krever det at man skalerer opp de tiltakene som man vet fungerer og forsøker å finne nye og innovative tilnærminger. Vi foreslår fem tiltak som vi mener er realistiske.
Dype kulturelle røtter
For det første er det avgjørende å fange opp de kulturelle nyansene som gjør at tradisjonen opprettholdes. Barneekteskap er blant annet et av flere overgangsritualer som er dypt festet i kulturen og støttet av samfunnslederne.
Det ligger også gode intensjoner bak. I en del samfunn blir barneekteskap sett på som en måte å beskytte barn fra hiv i en moderne verden hvor utviklingen går i en rasende fart. Når man skal bekjempe barneekteskap må man ta hensyn til disse perspektivene.
Derfor må man i større grad støtte samfunnsledere som rundt om på kontinentet forsøker å komme opp med alternative måter å lede deres gutter og jenter inn i voksenverdenen. Lokalt funderte løsninger er mer bærekraftig.
Utfordre kjønnsroller
For det andre, må man gjøre noe med de strukturelle årsakene til barneekteskap. Dette inkluderer å bekjempe fattigdom, utfordre kjønnsroller, fremme likestilling og like muligheter for gutter og jenter. På tvers av alle lag bør man arbeide for en effektiv mobilisering av meningsfulle og bærekraftige partnerskap mellom myndigheter, forskningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner, utviklingspartnere og lokalsamfunn.
For det tredje er det på nasjonalt nivå avgjørende at de tiltakene som fungerer blir styrket. Det betyr å støtte regjeringer i å sette av penger til og implementere politikk, lover og strategier som forebygger og hindrer barneekteskap.
Robuste beskyttelsessystemer for barn som overvåker, sporer og hindrer slike ekteskap må styrkes. Over hele kontinentet må regjeringer fortsette å investere i det vi ser gir resultater, nemlig utdanning til jenter.
Krever tydelig lederskap
Det fjerde punktet på listen er tydelig lederskap og økt politisk vilje i samfunnet på å gi gutter og jenter like muligheter. Det er svært viktig at ledere ser linken mellom ressurssterke jenter og robuste samfunn og handler deretter.
Og til slutt vil en fortsatt åpen og ærlig evaluering av hverandre innenfor den Afrikanske Union være avgjørende. Lære av hverandre, motivere hverandre og innføre en form for kollektiv ansvarlighet.
Men også resten av det internasjonale samfunnet må bidra. For å få til varige løsninger krever det at ledere, utviklingspartnere og lokalsamfunn bygger konsensus om at barneekteskap er skadelig for barnet, familien og nasjonen.
Absolutt alle, helt fra ”matronaene” i de avsidesliggende landsbyene til beslutningstakere i den afrikanske union, må omfavne en ny form for ærlighet og inderlighet for å bekjempe en skadelig praksis som ødelegger Afrikas barn- og hele kontinentet.
