Tilbake til naturen

De romantiske urbanistene i Miljøpartiet De Grønne vil gjerne gi folk full frihet, så lenge de velger det partiet ønsker.

Hanna Marcussen

Miljøpartiet De Grønne representerer en utopistisk og radikal politikk i krysningen mellom elitistisk framtidsurbanisme og romantisk konservatisme, mener kronikkforfatter Kristian Meisingset. Her nasjonal talsperson for MDG, Hanna Marcussen.

Foto: Monica Løvdahl / Miljøpartiet De Grønne (CC BY 2.0)

Ytring valgkronikk

Miljøpartiet De Grønne (MDG) mener at vi bør redusere forbruket for å oppnå et bærekraftig samfunn, påstår at vi var like lykkelige på 80-tallet, og ønsker å stabilisere folketallet. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg om de tilhører fantasy- eller horrorsjangeren.

MDG er fantasy fordi de lanserer grandiose, ambisiøse, dog utopiske, virkemidler for å få bukt med en av vår tids virkelig store utfordringer.

MDG er horror fordi de mener at omtrent alle politiske spørsmål kan løses med en «grønn» verdi, fordi de mener at både sosial utjevning, økt innvandring og ikkevold har noe med det «grønne» prosjektet å gjøre. Til og med SV, i NRK-debatten på tirsdag, innrømmet at MDG ville føre til «stagnasjon og massearbeidsløshet».

MDG har en særegen ideologi i krysningen mellom elitistisk fremtidsurbanisme og romantisk konservatisme.

Kristian Meisingset, medredaktør i Minerva

MDG har en særegen ideologi i krysningen mellom elitistisk fremtidsurbanisme og romantisk konservatisme. MDG finner fremtiden i fremskrittet og i byene, men lengter likevel tilbake til de lokale og sosiale bygdene og det ekte i naturen.

Her finner jeg det utopiske og radikale som gjør at jeg aldri kunne stemt på partiet, og det kan oppsummeres i tre punkter.

FORTSATT USIKKER PÅ HVA DU SKAL STEMME? Prøv NRKs valgomat.

1. Tilbake til naturen

For «tankeeliten» – forfattere, filosofer og andre tenkere – har byen ofte vært fremmed. Man har lengtet til naturen og dyrene, til naturlig omgang med noe ekte menneskelig.

MDGs velgere er helt sikkert storbymennesker, men de er litt fremmedgjorte. Derfor ønsker de å gjøre byene litt mer som bygdene: «Bybefolkningen skal kunne finne ro i grønne omgivelser, dyrke noe av sin egen mat og ha kontakt med dyr.»

Partiet vil «håndheve forbudet mot nye bilbaserte kjøpesentra» og flytte mest mulig handel til sentrum. MDG vil altså hjelpe oss med å kutte ned på de fremmede shoppingimpulsene som har infisert oss, og hjelpe oss tilbake til det ekte og sosiale – det grønne.

MDG minner om romantikerne som dro ut på landet og observerte vakre, bunadskledde nordmenn i harmoni med naturen. De skjønte for sent at bygda egentlig er et sosialt helvete.

Kristian Meisingset, medredaktør i Minerva

Videre ønsker MDG å stimulere «den omvendte flyttestrømmen» fra by mot bygd. Det er ikke fordi de misliker byene. Men de er veldig glad i alt som er lokalt. Alle bygder skal derfor ha nødvendig infrastruktur, som nærskoler, og til og med nærbutikken skal få økt støtte.

MDG minner om romantikerne som på 1800-tallet dro ut på landet og observerte vakre, bunadskledde nordmenn i harmoni med naturen. De skjønte for sent at bygda egentlig er et sosialt helvete. Da hadde myten satt seg, og det er myten om den lykkelige bygda MDG bygger videre på.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

2. Alt er grønt

For MDG er det grønne mye mer enn miljø. Det er en holdning til mennesket, likhet, fellesskap, bærekraft og ikkevold.

MDG foreslår å «forby brus- og godteriautomater på skoler og helseinstitusjoner». Alle offentlige institusjoner må servere minst 50 prosent økologisk mat innen 2017. De slår et slag for «grønn terapi» som kunstnerisk og fysisk aktivitet og samvær med dyr. Alt sammen er gode intensjoner, men det er gjennomgående at MDG mener samfunnet er litt for profesjonalisert, litt for spesialisert og litt for lite grønt. Hvis alt ble grønnere, ville alt bli bedre.

De kriminelle vil sikkert også ha godt av mer kunstnerisk aktivitet og samvær med dyr.

Kristian Meisingset, medredaktør i Minerva

I justispolitikken vil MDG legge «medmenneskelighet, ikkevold, omsorg og ansvar» til grunn, og leder kriminaliteten tilbake til et samfunn der mange er «fremmede, rotløse og avmektige». Hovedvirkemiddelet mot kriminalitet er «et meningsfylt liv i et inkluderende fellesskap». De kriminelle vil sikkert også ha godt av mer kunstnerisk aktivitet og samvær med dyr.

MDG finner det grønne fellesskapet også på internett. Med internett kan all kunnskap bli «fritt tilgjengelig», landegrenser «viskes ut» og «antidemokratiske krefter» ikke lenger hindre folk i å organisere seg. Internett er altså en arena for å realisere det naturlig og grenseløse mennesket. Det er som å høre liberalister si at bare man gir folk frihet, vil de velge det rette og samfunnet bli perfekt. Her bytter man ut frihet med internett. Med et fritt internett vil vi alle bli frelst.

3. Arroganse

Partiet er et uttrykk for den opplyste elitens selvopplevde plikt til å vise folket den veien de ikke visste de ønsket å følge.

Kristian Meisingset, medredaktør i Minerva

MDG skriver mye om «folkemeningen» og flere folkavstemninger. Det virker som om de mener at om man slipper folk fri, ville de mene det samme som dem selv. Men MDG er stort sett i opposisjon til folkemeningen.

MDG vil gjerne gi folk full frihet så lenge de velger det MDG ønsker. Partiet er et uttrykk for den opplyste elitens selvopplevde plikt til å vise folket den veien de ikke visste de ønsket å følge. Arrogansen blir tydelig når de påstår at vi ikke trenger å øke forbruket og at vi var like lykkelige på 80-tallet. Er det sant?

I politikken ønsker alle i hvert fall alle økte budsjetter hele tiden. Det gjelder også områder som kultur og bistand, hvor det sikkert er mange som vil stemme MDG. Hvor store kutt foreslår MDG for kultur og bistand? Kanskje vi ganske raskt skal føre budsjettene tilbake til 80-tallsnivå? Ikke det, nei? La meg gjette: Det er ikke slike kutt MDG tenker seg.

For MDG er det nok bare en bestemt type forbruk som er uheldig. Det uheldige forbruket er gjerne de andres, ikke ens eget. Og særlig uheldig og urent er det sikkert om det foregår på et bilbasert kjøpesenter.

FØLG VALGKAMPEN: NRK Valg på Facebook.

Radikal utopisme

MDG sier at de er blokkuavhengige. Det er de. De står bortenfor alle blokker. Den radikale utopismen gir partiet identitet, gjør det unikt og skiller dem fra andre.

For MDG er det nok bare en bestemt type forbruk som er uheldig. Det uheldige forbruket er gjerne de andres, ikke ens eget.

Kristian Meisingset, medredaktør i Minerva

Det må være utrolig irriterende for SV å se MDGs vekst. Audun Lysbakken kan ryke ut på grunn av dem, og SV når bunnotering i konkurranse med et MDG på opptur. Det er som hvis Frp skulle få et mer radikalt parti på høyresiden som trakk stemmer fra dem.

Jeg vet ikke om MDG er fantasy eller horror, men jeg vet hva som skjer med de slemme i begge sjangrer: De kommer ikke over sperregrensen. Det bør de ikke.