I fjor sommer bestemte et nesten enstemmig idrettsting seg for å jobbe for et OL i Oslo. Krangelen med Tromsø fire år tidligere om hvem av de to byene som skulle få lov til å representere Norge i kampen om et vinter-OL, var for lengst tilbakelagt. Flertallet i bystyret i Oslo ga tommel opp, og informasjonsbrosjyrer, videomateriell og en ny fresh logo var på plass.
Nå gjenstod bare sjarmøretappen. Men så hev kampanjen på feil smøring, brakk staven og mistet retningen.
Hvorfor har avstemmingen om et Oslo-OL blitt så vanskelig?
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Dumme, teite og kjedelige
Alle liker en fest, og ingen eventer fungerer mer samlende i den norske befolkningen enn vinteridrett. Så hvorfor vil noen takke nei til alt som er bra? Fordi ingen liker folk som tar seieren på forskudd.
Avstemmingen på mandag er en såkalt rådgivende folkeavstemming. Det vil si at et «nei» fra Oslos befolkning i realiteten likevel kan føre til at byen søker om OL. Og det er nettopp denne holdningen som har preget informasjonsarbeidet til Oslo2022. Som Jan Arild Snoen har påpekt på Minerva: Ja-siden mener at de som sier at Oslo ikke skal få et OL, er dumme, teite, kjedelige og gjerrige.
Eksempler: 27. august sa Børre Rognlien til VG: «Hovedstaden kommer altså til å bruke tre milliarder kroner, men få igjen 30 milliarder. Så hvis folk likevel stemmer nei, så bør de ta mattepensum for 4. klasse om igjen.» . Christian Ringnes har sagt at motstanderne muligens må være «tett i pappen» og PR-rådgiver Martin Stenstad i Geelmuyden.Kiese har kastet en ny molotov-cocktail over i nei-sidens bål ved å påstå at motstanderne av et OL består av tapere som aldri har lykkes på idrettsarenaen.
Ja-siden har vært belærende og arrogant, den har virket dårlig koordinert og dårlig forberedt på at det i det hele tatt ville bli debatt om OL-søknaden.
JA ELLER NEI TIL OL-SØKNADEN? Gi oss dine argumenter
Må være der meninger dannes
Sosiale medier har blitt en uadskillelig del av medienes økosystem. Tiden da ordskiftet og meningsdannelsen foregikk på Aftenpostens debattsider og i noen tilmålte minutter på NRK er for lengst forbi. Byråkratene i Norges Idrettsforbund har våknet til en ny mediehverdag, der hersketeknikker og forakt for meningsmotstandere ikke er like effektfullt som det var.
SE OGSÅ: Ytring TV om PR-rådgivere og politikken
I den nye mediehverdagen hjelper det lite å ha være godt trent for TV-rutas debatter, når debatten vinnes på Twitter en time etter at studiolampene er slukket.
Du må være tilstede der meninger dannes, og der har ikke Børre Rognlien og generalsekretær i Norges Idrettsforbund, Inge Andersen vært. I stedet har jasidens twitterkontoer begitt seg inn på diskusjoner de aldri har kunnet vinne.
Oslo2022-kampanjen skulle få oss til å tenke på Hjallis, Hallgeir Brenden, Dæhlie, 5-mila og kakao på Frognerseteren. I stedet har det blitt en pampekrangel om penger og makt.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Vanskeligere nasjonalt løft
Oslo 2022-maskineriets klønete polemikk vil, uansett utfall av mandagens valg, gjøre det vanskeligere og mer ressurskrevende å gjøre OL til et nasjonsbyggende løft.
Eller kanskje tar jeg feil? Kanskje er det fort glemt?
Uansett vil den gi mye læring til de som skal lage lignende kampanjer i fremtiden: Vær koordinert og vær tilstede der meninger dannes. Og ikke ta seieren på forskudd.
