I dag testflyr NASA det ubemannede romskipet Orion.
NASA TV skal sende hele begivenheten direkte. Du kan følge sendingen her.
En gang på 2030-tallet planlegger NASA å besøke planeten Mars med samme fartøy. Dermed er NASA tilbake på samme spor som på 1960-tallet, da det ble satset stort på måneprogrammet Apollo. Men denne gangen handler det om å bemanne rommet – det er ikke «bare» en tur-retur-reise til månen. Planen er at astronauter skal oppholde seg på Mars over lengre tid, slik at planeten kan utforskes grundig. Planeten ligner mye på Jorda, og en fremtidig utforskning av planeten vil kunne gi svar på mange uløste spørsmål, for eksempel om det har eksistert noen form for liv der. Men planeten er ubeboelig i dag, og dette gir utfordringer knyttet til opphold der.
LES OGSÅ: Dette må du vite om Orion-oppskytingen.
Astronautene må ha mat
Det er mange biter som skal på plass for at mennesker skal kunne reise til Mars, og ikke minst for at de skal kunne være der i lengre perioder. En av utfordringene er astronautenes tilgang på livsnødvendig mat, oksygen og rent vann. Å ta med alle forsyningene fra Jorda blir rett og slett for tungt.
Her kommer Norge inn i bildet. Vi skal bidra med såkalte livsstøttesystemer, slik at astronautene skal kunne gjenvinne oksygen og ha tilgang til mat og rent vann. Norges bidrag skjer ved at Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA har engasjert Senter for tverrfaglig forskning i rommet (CIRiS) til å koordinere denne type aktiviteter på den internasjonale romstasjonen ISS. CIRiS bidrar med både forskning og koordinering av forskning på vegne av ESA og NASA.
Menneskelig utforskningstrang
Vi håper at Orion-programmet kan få samme oppmerksomhet som Apollo-programmet i sin tid hadde.
Både Apollo- og Orion-programmet handler om menneskehetens søke- og utforskningstrang. Vår søke- og utforskningstrang starter allerede fra barnsben av, og den er med oss hele livet. Derfor rørte Apollo-programmet ved noe fundamentalt i oss. Det vil også Orion-programmet kunne gjøre.
LES OGSÅ: Drømmen om verdensrommet.
Måneferden i 1969 var et resultat av et kappløp mellom Sovjetunionen og USA. Siden har nasjonene samlet seg om forskning på den internasjonale romstasjonen. Dette har vært en fredssuksess som har vært foreslått til Nobels fredspris flere ganger.
Salat og tomater
Et dyrkningssystem for matplanter, som for eksempel dvergtomater og salat, utvikles for bruk på den internasjonale romstasjonen. Der er det tilnærmet vektløse tilstander, men forsøkene gjøres på en sentrifuge som etterligner den reduserte tyngdekraften på månen og Mars.
Om forskerne ved CIRiS lykkes, vil astronautene om få år kunne sette inn plantekamre med tomatfrø i et minidrivhus som allerede er på romstasjonen. Dermed er vi et lite, men viktig skritt nærmere et fullskala livsstøttesystem. Arbeidet i dag foregår gjennom møysommelige forsøk på romstasjonen, der vi overvåker plantenes helse og utvikling ved bruk av innovativ og avansert teknologi innen sensor og gassanalyse.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Twitter.
Bærekraftig matproduksjon
Samarbeidspartnerne i dette prosjektet har bakgrunn fra både industri og akademia. Industrielle aktører sitter på en unik kompetanse om teknologier som skal brukes i prosjektet, samtidig som de også kan bidra til innovasjoner og teknologioverføringer. Overføringsverdien fra romprosjektet tilbake til bærekraftig matproduksjon på Jorda er viktig.
Lukking av dyrkningssystemer og gjenbruk av næringsstoffer er en av de viktigste forutsetningene for en mer miljøvennlig produksjon. Dette gir samtidig økt lønnsomhet ved besparelser på gjødsel og vann, samt økt kontroll og forutsigbarhet i produksjonen. Når en lukker systemer, settes det større krav til overvåkning og kontroll. Her trengs det ny teknologi. Selv om den er utviklet med tanke på livsstøttesystem på Mars, kan den like gjerne bli brukt i veksthus på jorda.
Vi vil anbefale alle å følge med på Orion! Da vil vi både underveis og ved en fremtidig Mars-landing en gang på 2030-tallet, være en del av menneskehetens felles, ultimate utforskning av rommet.
LES OGSÅ: Opp- og nedturer med NASA.
