Etter NRK Brennpunkts dokumentar om kriminelle rumenere i Norge, kommer debatten om vi skal ha et tiggeforbud i Norge igjen til å blusse opp.
Ærlige og fattige folk
Jeg bor i en leilighet på Mortensrud. I snart tre år har jeg latt fattige tilreisende fra Romania bo og overnatte hos meg. Jeg har hatt femti rumenske tiggere boende hjemme hos meg. Ingen av dem var kjeltringer.
Hvordan vet jeg det? Jo, de sover hjemme hos meg eller på akuttovernattingen til Kirkens Bymisjon og Røde Kors.
Jeg kjenner også mange fattige tilreisende utover de som overnatter hos meg. Mange tigger, samler flasker og/eller spiller musikk på gata i Oslo, uten å drive med andre aktiviteter om kveldene.
La oss si at det stod folk bak dem som har bodd hos meg. Da har jeg i så fall «reddet» mennesker fra disse bakmennene. Over tid har vi blitt så godt kjent, at hvis de ble kontrollert av bakmenn, hadde jeg nok møtt dem.
Tok kontakt
Det var høsten 2013 at jeg bestemte meg for at jeg var lei av en debatt som nesten utelukkende handlet om en gruppe i samfunnet veldig få snakket med. En debatt basert på mye synsing.
For å få til gode løsninger må man også forstå utfordringene, og da må man snakke med menneskene det gjelder. En dag i oktober tok jeg kontakt med en ung mann som spilte trekkspill på Holmlia. Det viste seg at han også var interessert i å bli kjent med meg.
Jeg fant ganske fort ut at han og en bror hadde sovet ute nesten hver natt i flere uker. Det gjorde at jeg for første gang inviterte noen til å overnatte. Det viste seg å være lettere enn jeg hadde trodd. Derfor har jeg fortsatt med overnattingsgjester, og har hatt forskjellige mennesker boende i kortere og lengre perioder.
Kontakten med den unge manne med trekkspillet åpnet døren til mange flere bekjentskap, langt flere enn de som har endt opp med å bo hos meg. På den måten kom jeg tett på utfordringer og gleder. Jeg har vært på besøk hos familien hans i Romania flere ganger. De fleste jeg kjenner kommer fra samme landsby, Valea Seaca, i nærheten av Bacau.
Hva er målet ?
En vanlig påstand, er at de fattigste ikke kommer seg til Norge. Det er sant at det er mange fattige som ikke reiser fra Romania, men det betyr ikke at de som reiser ikke er fattige. I Norge er det vanlig å kjøpe leilighet selv om man ikke har alle pengene på bok. Hvordan får vi til det? Vi låner penger.
Det gjør veldig mange som kommer til Norge også, de låner penger. Ofte er det snakk om veldig dyre lån, som de må betale tilbake når de har tjent penger. Som arbeidsledig i Romania får du selvfølgelig bedre råd hvis du tigger enn hvis du ikke gjør det. Men det er ingen som argumenterer for at vi burde gi bort jobben din til en arbeidsledig, fordi du har bedre råd?
Skal vi løse denne problemstillingen, må vi først klargjøre hva som er målsettingen. Er det å forby fattige mennesker fra utlandet å tigge eller er det å ta kriminelle? Selv om det er mennesker som kommer til Norge som driver med både tigging og kriminalitet, betyr det ikke at flertallet gjør det. Det betyr heller ikke at å forby tigging er løsningen på problemene.
Følg NRK Debatt: og
De kriminelle behøver ikke å tigge
Jeg er imot forenklinger, men likevel: La oss dele gruppen rumenere i to. De som tigger og er kriminelle og de som bare tigger. Hvilken gruppe blir vi kvitt hvis vi forbyr tigging?
De kriminelle kan fortsette å være nettopp det, også uten å tigge på dagtid, eller å bruke det som en metode for å skjule den kriminelle aktiviteten. Hvis målet er å bli kvitt kriminaliteten, må vi ta de kriminelle handlingene, ikke forby andre ting de kriminelle også driver med. Da er det bare de ærlige tiggerne som taper.
Det er ingen som mener tigging løser fattigdomsproblemet, men for mange er det en måte å sikre at barna har noe å spise hver dag.
På den måten er det en form for direkte bistand. I følge Verdensbanken er pengeoverføringer fra familiemedlemmer i utlandet tilbake til familier i hjemlandet om lag 580 milliarder dollar hvert år.
En annen side ved denne debatten er at vi snakker om fattige tilreisende og ikke med dem. I forrige runde med debatt om tiggeforbud sa en god venn av meg. «Hvis jeg ikke kan tigge, hva skal jeg gjøre da? Kanskje jeg ikke har noe annet valg enn å begynne med kriminalitet».
Det beskriver godt hva dette handler om.
Derfor er et tiggeforbud en svært dårlig idé.
