Tidenes blåmandag

Hele Siv Jensens prosjekt har vært å ta Frp til makten, vise at partiet er styringsdyktig, og frem for alt: Forandre Norge med Frp-politikk.

I 2013 ble hun finansminister. De første årene var Frp i regjering et skue for alle som er interessert i organisasjonsutvikling, politikk, administrasjon og ledelse. Maktskolen en hel partiorganisasjon ble satt på, var like effektiv som omfattende. I 2017 sikret hun gjenvalg.

På veien mistet hun partiet i alle kompromissene. Det holdt til et punkt, men så ble strikken strukket for langt.

For stor avstand

Hele Erna Solbergs styringsprosjekt har handlet om å bygge bro og tillit på borgerlig side. I 2009 gikk det ikke, men i 2013 fikk hun landet en samlende samarbeidsavtale og en historisk Høyre-Frp-regjering. I 2018 og 2019 ble den utvidet. I mindre enn 53 uker var den borgerlige samlingen komplett.

På veien ble prisen for kompromissene for høy. Det holdt til et punkt, men så ble strikken strukket for langt.

For Solberg får en knallhard beskjed fra Siv Jensen, Sylvi Listhaug og ikke minst Frps grasrot. Grå. Kjedelig. Ugjenkjennelig. De tre ordene blir stående som beviset på at avstanden på borgerlig side er for stor på noen politikkområder. Siv Jensen sa det selv på pressekonferansen etter landsstyrets historiske vedtak.

Dommen får Erna Solberg forkynt av Siv Jensen. En Frp-leder som selv har fått en dom over sitt prosjekt forkynt av sin grasrot.

• Lars Nehru Sand forrige uke: Sivs største svikt

Jensen tok eierskap

Siv Jensen skjønte søndag at en utgang var eneste løsning. Siden onsdag har hun sett at partiet ikke lenger lot seg overbevise om det motsatte.

Saken er hjemhentingen av den terrorsiktede kvinnen. Men kritikken i partiet er større enn enkeltsaken. I en saus av dissens, ydmykelse, moral, kompromisser, kravliste og «IS-kvinnen» ville det ikke bære.

• Nyhetssaken: Frp går ut av regjering

Hele hennes ledertid har suksessen vært å balansere partiets regjeringsskeptikere og kompromissvillige. Nå gikk det ikke lenger. Akkurat som på onsdag tok Siv Jensen regien selv.

– Jeg tok Frp inn i regjering, og nå tar jeg Frp ut av regjering, sa hun på pressekonferansen.

Solberg snakket om at Jensen sa til henne mandag formiddag at hun selv ville anbefale landsstyret å gå ut av regjering.

Jensen har altså ikke tapt en avstemning, men hun har tapt en virkelighetsoppfatning: Frp har størst gjennomslag ved å sitte i regjering. I løpet av én uke mistet hun partiet sitt, og måtte spille høyt for fortsatt å ha en viss kontroll.

Fra bestevenn til bølle?

Frp blir i nær fremtid et rent opposisjonsparti til regjeringen Solberg. For partiet er det antakelig mindre «fengslende» enn å sitte i en flertallsregjering.

Legg merke til hvor varmt Jensen snakket om mindretallsregjeringen med Høyre og Frp. Det var ikke hele Frps partiprogram som ble vedtatt da heller, for å si det forsiktig, men Frp kunne vise til hva regjeringen foreslo og hva Stortinget vedtok. Det ble tydelig tidlig.

Når Frp nå er i opposisjon, kan det hende de vil stemme for regjeringens politikk, men de har rikelig med tid og muligheter til å signalisere egne primærstandpunkt. Enten de blir vedtatt eller ikke.

Det er åpenbart «gøyere» for partiet, enn å inngå kompromisser i regjeringens møterom og så møte offentligheten med et endelig flertallsvedtak.

Konsulærsaken om den terrorsiktede kvinnen ble det ultimate eksempelet. Livsnødvendig diskresjon og hemmelighold mildt sagt minimerte tiden Frp hadde på å vise primærstandpunkt og forklare dissensen.

#LivetErBestUte, heter det på Instagram. I politikken er det mer komplekst. Frps rolle på utsiden av en regjering de selv har lagt føringer og påvirket aller store beslutninger for, er ikke bare lett. Handlingsrommet som opposisjonsparti er mindre, partiet kan lett oppleve et makt- og strategivakuum på kort sikt.

Drømmeregjering, ikke nødvendigvis drømmesituasjon

KrF og Venstre har nå fått drømmeregjeringen alle beskrev som umulig i 2017-valgkampen. Frp er ute, Solberg er statsminister. I begge partier har beslutningen om å likevel gå i regjering med Frp kostet. Både internt og i møte med velgerne.

De smiler nok høflig avdempet, på en dag som i dag, men på lang sikt er det ingen drømmesituasjon for dem. Mindretallsregjeringen må forholde seg til et parti til høyre for seg. Det har Solberg aldri måttet i sin tid som statsminister. Det vil kunne se annerledes ut for sentrumsgjennomslag. Det vil også kunne flytte Høyre litt mot høyre.

I klimapolitikken kan de gi grønne gjennomslag, gitt flertallet i Stortinget. Men når budsjetthøsten kommer, må Venstre og KrF forberede seg på at noen av deres budsjettgjennomslag fra oktober blir nedsablet eller gjennomkritisert fra et Frp i opposisjon på Stortinget.

Langsiktige ringvirkninger

I politikken teller relasjoner og tillit mellom mennesker mer enn hva som synes i mediebildet. Frps utgang skjer rett nok på en ryddig måte, men det er umulig nå å se hva dette får å si for forholdet på borgerlig side på lengre sikt. Hva slags regjeringsalternativ ser Frp for seg i 2021? Hvordan er forholdet partiene mellom i 2025? Har de gjenopprettet en tillit? Er den politiske avstanden større eller mindre?

Ringvirkningene av denne mandagen 20. januar 2020 i norsk politikk er store.

I denne merkelige historien om et parti som forlater en regjering som fortsetter, er det selvsagt viktig for alle involverte å havne på riktig side.

Resten av dagene og ukene som kommer er det klart for den lite vakre øvelsen blamegame.