Kronikk

Tid for moderne jernbaner i Norden!

En modernisering av jernbanen kan gi en enorm klimagevinst, men da må vi erkjenne at staten ikke klarer å gjøre jobben på egen hånd.

eurostar

Eurostar har i mer enn 20 år levert en reisetid på under 2,5 timer på 50 mil mellom London og Paris. I Skandinavia er det ennå ikke bygget en meter med høyhastighetsbaner, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Lex Van Lieshout / AFP

En skandinavisk ekspressjernbane mellom de tre hovedstedene vil bli et stort løft for klima og miljø. Togreiser på to-tre timer vil utkonkurrere flyet på slike korte strekninger, selv med flere stopp underveis. Hele 40 prosent av flytrafikken på Gardermoen går til og fra byer 25–55 mil unna, og et fullt utbygget ekspressnett vil kunne ta alle disse reisene.

Fra dør til dør på 2,5 timer

Så langt har private og regionale aktører utredet en av strekningene i triangelet: En 500 km moderne bane, såkalt slab track, mellom Oslo og Stockholm.

Den er ti mil kortere enn dagens bane og vil ha en toppfart på 300 km/t. Komfortable tog vil bringe kundene på 2,5 timer fra Oslo S til Stockholm C. Fly kan ikke konkurrere på tid, pris, komfort og tilgjengelighet.

Mellom fire og seks ekspresstog i timen i hver retning mellom Oslo og Stockholm vil betjene 16–20 stasjoner i timen og dermed gi et godt tilbud også for de mange som bor mellom endepunktene og som pendler på kortere eller lengre strekninger.

Fly kan ikke konkurrere på tid, pris, komfort og tilgjengelighet.

Av sju millioner årlige flyreiser innenfor hovedstads-triangelet, kan 80 prosent flyttes over til et moderne jernbanenett. Et moderne nordisk jernbanenett kan erstatte 25–30 millioner flyreiser i Norden.

Klimagevinsten er betydelig, fordi moderne jernbaner også vinner i konkurransen mot biler og lastebiler. Et ekspress jernbanenett i Norden vil redusere klimautslippene med flere millioner tonn CO2e. Reduksjon på rundt 20 prosent av totale utslipp fra transportsektoren bør være realistisk.

Lønnsomt og klimavennlig

Alle politiske partier i Norge er i teorien for jernbaner. Likevel bygges ikke moderne, raske jernbaner i Norge over grensene til EU. Årsakene er mange, men status er at staten ikke makter å gi innbyggerne og næringslivet konkurransedyktige jernbaner. Derfor ser man nå på nye måter å finansiere disse prosjektene på.

Ulempene for Norge øker om vi ikke er tilknyttet TEN-T og den nye silkeveien.

Slike lønnsomme og klimavennlige prosjekter hvor finansieringen kan skje uten statlige bidrag, trenger ikke stå i statlig budsjett-kø. Finansmiljøer fra hele verden er interessert i lønnsomme og trygge prosjekter, i et kjøpekraftig Norden.

Eurostar og silkeveien leder an

Den nye silkeveien mellom Kina og Europa bygges ut mil for mil. Mer enn to norske statsbudsjett skal brukes på ny jernbane mellom Moskva og Beijing for 300–400 km/t. Kina er en global aktør som bygger ut og finansierer jernbaner i mange land, også i Europa, som mellom Beograd og Budapest. De har også meldt sin interesse for Norden. Det er innledet dialog med Kina for å se på muligheten for å koble Norden til den nye silkeveien og dermed verdens største investeringsprogram.

Reduksjon på rundt 20 prosent av totale utslipp fra transportsektoren bør være realistisk.

Også EU ønsker utbygging av moderne baner. Eurostar har i mer enn 20 år levert en reisetid på under 2,5 timer på 50 mil mellom London og Paris. I Skandinavia er det ennå ikke bygget en meter med høyhastighetsbaner og det finnes ingen statlige planer heller.

EU kan bidra med minst 20 prosent av investeringer innenfor EUs transeuropeiske transportnettverk (TEN-T) som består av ni prioriterte korridorer på kryss og tvers av Europa.

Innovation Circle Network er et europeisk nettverk av offentlige og private aktører og en av initiativtakerne til EU-prosjektet TENTACLE. Prosjektet ser på behovet for mer og bedre grensekryssende infrastrukturer og alternative finansieringsmodeller. Om nordiske ekspressbaner kan bli en del av den arktiske silkeveien er også et perspektiv som er belyst.

Slipp private til

Jernbaneloven åpner for private baner og det er blitt gjort tidligere. Malmbanen ble i startfasen bygget med engelsk kapital. The Swedish and Norwegian Railway Co. fikk konsesjon i 1883. Tenk på hva dette private initiativet skapte av økonomisk eventyr for Norge og Sverige. Nye jernbaner kan by på nye eventyr for Norden.

Markedet kjenner ingen landegrenser, men det gjør nasjonale transportplaner. Markedet kan hjelpe staten med å bygge infrastruktur som Stortinget ikke har prioritert, enten i partnerskap med staten (OPS) eller helt privat. Markedet er næringslivet og forbrukerne. De vil benytte og betale for en infrastruktur som gir forbedret hverdag, billigere og tryggere transport og gode opplevelser.

Markedet kan hjelpe staten med å bygge landet.

Næringsaktører og reisende har i flere år ønsket bedre jernbaneforbindelser over hele Norden, til innlands-distriktene og kystområdene. Det er langt billigere og tryggere å sende varer med tog over lange avstander enn med lastebil. Det svenske gruveselskapet LKAB er et av flere som har krevd fortgang i utbyggingen av banenettet i nord. Det samme har reiselivsnæringen. En arktisk jernbane mellom Barentshavet og Østersjøen er veldig aktuell. Den finske regjeringen ser nå også ut til å støtte dette initiativet.

Europa tenker nytt

Over hele Europa diskuteres nå nye finansieringsmodeller, eierskap og utbyggingsmodeller med eller uten statlig deleierskap. Statlig eierskap over infrastruktur bør ikke bli en hindring for teknologisk og økonomisk utvikling, nødvendige klimatiltak og europeisk samarbeid. En av fordelene med ikke-statlig regi er at man kan tenke helhetlig, grenseløst, finansiere hele prosjekter og bygge ut raskt. Forutsetningen er at prosjektene er relativt lønnsomme og dermed kan finansieres uten statlige bidrag, eller med mindre offentlige bidrag.

Med nye moderne jernbaner sparer staten hvert år milliarder i vedlikehold og utbygging av veier og rullebaner og miljøkostnader. Privat utbygging sparer dessuten mye i byråkrati og prosesser, forsinkelser et cetera. På den måten blir infrastrukturen smartere, billigere og mer miljøvennlig for oss alle.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter