Hopp til innhold
Kronikk

Sykepleiere på TikTok forklarer bemanningskrisen

Vikarbyråer tømmer Helse-Norge for penger som heller bør brukes på lønnsøkning til de fast ansatte.

Sykepleier ill.foto

Vikarbruken ved sykehusene, spesielt i Nord-Norge, viser at det er mulig å tiltrekke seg fagfolk i helsevesenet, hvis man betaler dem godt nok, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsbilde)

Foto: Shutterstock

Er du sykepleier og vil få utbetalt 95 000 kroner i måneden og ha så mye ferie du vil? Det høres ut som en drøm, men dette er realiteten i Helse-Norge i dag. Vikarsykepleiere kan tjene opp mot 100 000 kroner på en måned.

På TikTok er det flere norske sykepleiere som forteller om sin hverdag som «travel nurse». Som mye annet, kommer også konseptet med «reisende sykepleier», eller vikarsykepleier, fra utlandet.

De forteller om hvordan det er å ta oppdrag rundt omkring i Norge. De jobber som vikar på små og store steder i et par uker eller et par måneder. De forteller om perioder med intensiv jobb, og viser frem fete lønnsslipper. Hvis de vil kan de ta ferie et par uker før neste vikaroppdrag.

«Vikarbruken viser at det er mulig å tiltrekke seg fagfolk, hvis man betaler dem godt nok.»

Vikarbyråene sørger ikke bare for at lønnsutbetalingen er langt høyere enn den er for fast ansatte. De sørger også for bolig og leiebil der sykepleierne skal være vikar. Lett som en plett.

Bruken av vikarer i helsetjenesten har økt voldsomt de siste årene. Fra 2012 til 2021 har bruken av innleid helsepersonell fra vikarbyråer doblet seg. I 2021 betalte kommuner og sykehus 3,4 milliarder kroner til vikarbyråer.

Verst er det i Nord-Norge. Selv om bare 9 prosent av befolkningen tilhører Helse Nord, står vårt nordligste regionale helseforetak for 40 prosent av vikarbruken i spesialisthelsetjenesten nasjonalt. Som Helse Nord selv skriver på sine nettsider: «Det er både dyrt og sårbart.» Men videre skriver de: «Dagens struktur er rett og slett ikke mulig å bemanne».

Det stemmer ikke.

Mangel på fagfolk var bakgrunnen for nedleggingsplanene i Helse Nord, som riktignok krasjlandet på et styremøte og som helseministeren enn så lenge har fredet.

«Nok folk må ha lyst til å jobbe i helsesektoren.»

Vikarbruken viser uansett at det nettopp er mulig å tiltrekke seg fagfolk, hvis man betaler dem nok. Vikarene tjener som regel mer enn de fast ansatte. Og i tillegg skal vikarbyråene ha sin del av kaken: Det koster 2,5 ganger så mye å leie inn en vikar som det koster å lønne de fast ansatte. Det er en dårlig deal.

Ikke bare forsvinner penger som skulle gått til helsetjenester i lommene på eierne av vikarbyråer, som går med titalls millioner i overskudd. Det er også dårlig for de fast ansatte, som stadig vekk må bruke den travle arbeidstiden sin på å lære opp nye vikarer. I tillegg må avdelingsledere bruke mye tid på å få tak i fagfolk, og pasientene møter stadig flere nye ansikter.

Hele helsesektoren sliter med å få rekruttert nok folk til ledige stillinger, og det er de ledige stillingene som er hovedårsaken til innleie fra vikarbyråer. Så hvordan skal helseforetakene og den kommunale helsetjenesten klare å rekruttere flere helsearbeidere i faste stillinger, fremfor å betale dobbel pris på vikarer?

En av de unge vikarsykepleierne på TikTok forteller at hun sluttet som fast ansatt sykepleier fordi hun var «sliten, overarbeidet og tjente lite». Det er hun ikke alene om. Syv av ti sykepleiere vurderer å slutte i jobben. Mange har allerede sluttet. For dårlig bemanning og for dårlig lønn er de to vanligste årsakene som oppgis.

«Direktør Lind burde helle prøve det som motiverte henne til å takke ja til sin jobb, nemlig lønnsøkning.»

Sykepleiere er ikke de eneste som vil ha lønn for strevet. For at nåværende administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, skulle overbevises til å ta jobben, krevde hun 225 000 kroner mer enn forgjengeren, og endte opp med en årslønn på 2,3 millioner kroner. For denne summen har Lind tatt på seg oppgaven å «omstrukturere» seg ut av bemanningsproblemene. Det er dessverre en umulig oppgave.

Direktør Lind burde helle prøve det som motiverte henne til å takke ja til sin jobb, nemlig lønnsøkning. Hun trenger ikke engang be helseministeren om mer penger. Pengene er der allerede.

Hvis helseforetakene og kommunene hadde brukt fast ansatte fremfor innleid helsepersonell fra vikarbyråer, hadde de spart 2 milliarder kroner. Det kunne altså vært like mange på jobb, men 2 milliarder spart.

«Penger som skulle gått til helsetjenester forsvinner i lommene på eierne av vikarbyråer.»

60 prosent av innleide vikarer er sykepleiere. Så la oss for enkelhets skyld konsentrere oss om denne yrkesgruppen. Hadde man brukt de to milliardene kroner som nå brukes på dyre vikarer på lønnsøkning, kunne de 66 000 sykepleierne som jobber i kommunehelsetjenesten og helseforetak fått 30 000 kroner i lønnsløft.

På toppen av fremforhandlet lønnsvekst hadde dette vært et betydelig løft for sykepleiere. Og dette er uten å bevilge en eneste ekstra krone. Alternativt kunne de to milliardene blitt brukt til å ansette 2570 flere sykepleiere rundt omkring i landet.

«Hvis helseforetakene og kommunene hadde brukt fast ansatte fremfor vikarbyråer, hadde de spart to milliarder kroner.»

Istedenfor å gjenta myten om at vi har for få helsearbeidere her til lands, bør direktører i helseforetakene se på hva som kan gjøre jobbene mer attraktive. Det haster med å gjøre sykepleieryrket, og andre yrker innen sektoren, mer attraktive.

Eldrebølgen kommer til å øke behovet for helsepersonell betydelig. Da må nok folk ha lyst til å jobbe i helsesektoren.

Et sted å starte er bedre lønn for strevet.

Les også Mennesker eller maskiner?

Sunniva Johansen