NRK Meny
Kronikk

Svake mennesker

Hvorfor blir bruken av «neger», «dverg» og «indianer» sett på som verre og mer respektløst enn å kalle andre for «svake»?

Anders Lunde

Språket endres. Noen ord og uttrykk går ut av bruk og erstattes av andre. Nå er det på tide at en utidig og skammelig bruk av ordet «svak» opphører, mener kronikkforfatteren.

Du har hørt det før: «Regjeringen rammer nok en gang de svakeste». «Det går utover svake grupper, som psykisk utviklingshemmede …». «En skam at vi ikke tenker mer på de svake». «De svakeste får den svakeste undervisningen». Det har blitt uttalt med den største selvfølgelighet.

Nedverdigende

Det har blitt skrevet og påstått, som om det ikke finnes et snev av nedverdigelse over måten det blir ytret på. Det er ikke bare politikere og media som praktiserer en slik språkbruk. Det gjelder oss alle. I både private og offentlige sammenhenger. Det virker å være likeså sterkt nedfelt i vår talemåte som eksempelvis «neger» og «dverg» en gang var.

Egentlig er det merkelig at ingen har aktualisert dette i nevneverdig grad, da vi innehar en gjentagende tendens til å etterstrebe en språklig bevissthet med tanke på hvordan vi titulerer og henvender oss til andre mennesker.

Hvorfor blir bruken av «neger» sett på som verre enn å kalle andre for «svake»?

Kanskje gjelder det likevel ikke alle, slik jeg har innbilt meg frem til nå. Kanskje er individer med forskjellige grader av utviklingsforstyrrelser fritatt fra denne tituleringsårvåkenheten vår?

Jeg håper ikke det. Som far til et barn med autisme ber jeg om at det må bli en slutt på det. Det er rett og slett ikke greit. Jeg blir kvalm hver gang jeg hører noen kalle ham for «svak» på bakgrunn av hans diagnose.

Indianere og svake mennesker

For å sitere min egen roman («Stille nå», Spiss forlag 2018): «Vi kan ikke kalle en afrikaner for neger, men å kalle en med utviklingsforstyrrelser, rusproblemer eller lav inntekt for svak, er helt greit.» Siste påfyll er en sak om at Store norske leksikon skal fjerne ordet «indianer» fra sin ordliste.

Selve kjernen i denne opprenskingen i ord og uttrykk er at betegnelsen eller adjektivene som blir benyttet er misvisende eller av en negativt ladd karakter. Og når jeg sier negativt, så mener jeg negativt i en språkhistorisk kontekst, i og med at måten vi formulerer oss på er i stadig utvikling, forhåpentligvis mot det bedre.

Det dreier seg om respekten for våre medmennesker.

Sett i et slikt perspektiv er det høyst merkverdig at vi ikke løfter frem denne utidige og skammelige bruken av ordet «svak».

For hvorfor skal man på død og liv være svak bare fordi man har en utviklingsforstyrrelse? Hvorfor skal vi generalisere og stemple en gruppe mennesker på denne måten, og dermed insinuere at de er svakere enn gitte andre samfunnsgrupper og -aktører, som fremheves som sterke? Hvorfor er det ingen som tar til motmæle?

For det dreier seg ikke bare om bruken av et ord. Det dreier seg om respekten for våre medmennesker. Om likeverd, inkludering, ja, det meste av det som inngår i å være et individ i en stor og kompleks samfunnsstruktur.

Hvem er de?

Og det er ikke kun mennesker med eksempelvis autismespekterforstyrrelser eller Downs syndrom som blir påklistret denne merkelappen, men faktisk de aller fleste som ikke har innordnet seg en etablert og innbringende måte å leve livene sine på.

Om du sliter med rus eller depresjoner, om du tjener lite eller er arbeidsledig eller ufør, har ingen eller lav utdannelse – ja, da står du nettopp i fare for å bli omtalt som «svak» av en annen samfunnsborger.

Hvorfor er det ingen som tar til motmæle?

Hva om jeg i et tilsvarende innlegg hadde kalt en etnisk gruppering av mennesker for negere? Eller om jeg hadde generalisert bruken av «svak» til å omhandle kvinner? Jo, da hadde det ganske så sikkert blitt avfeid som rasisme og mannssjåvinisme, og det hadde likeså sikkert blitt skrevet sinte og velfortjente motsvar, om redaksjonene i landets aviser i det hele tatt hadde trykket innlegget mitt.

Men om jeg utøver den samme språkbruken overfor mennesker med eksempelvis autismespekterforstyrrelser – hva skjer da? Svaret er enkelt og greit: Ingenting. Det er derimot legitimt og en del av vokabularet vårt.

Hvorfor er det slik? Hvorfor blir bruken av «neger», «dverg» og «indianer» sett på som verre og mer respektløst enn å påberope seg retten til å kalle andre for «svak/svake»? Er det bare jeg som reagerer på det? Er det bare jeg som ønsker å gravlegge bruken av «svak» overfor alle mennesker vi henvender oss til, titulerer eller snakker på vegne av? Det må da være noen andre. Det må da det ...

Følg debatten også på Twitter og Facebook