Nordmenns bruk av pulsklokker er en snakkis. Fra å være et redskap for toppidrettsutøvere har disse spesialiserte klokkene blitt et verktøy for alle, til og med for de som sliter med langvarig utmattelse og utbrenthet.
Jeg har forsket på stress, smerter og helse de siste ti årene, og må dessverre skuffe de mest entusiastiske. Jeg er godt kjent med pulsklokkene og deres funksjoner. Selv om jeg ser potensialet i det de måler og har brukt det i studier, er det en del utfordringer.
La oss begynne med hva disse pulsklokkene egentlig gjør, og hvordan de knyttes til stress og helse. Klokkene er utstyrt med optiske sensorer, som måler pulsen din ved å registrere blodstrømmen gjennom håndleddet. Disse målingene kan spå «variabilitet i hjertefrekvensen», også kjent som HRV. Høy HRV anses for å være et tegn på bra helse og mye energi, mens lav HRV signaliserer stress eller lite energi.
Men er HRV et universelt mål på helse? Og er pulsklokka superhelten vi har ventet på i jakten på helse og velvære? Dessverre er svaret nei.
Den første utfordringen oppstår når vi graver litt i HRV. Hva betyr egentlig tallet som vises på klokka? Din individuelle HRV påvirkes nemlig kontinuerlig. Av hjernen (tanker og følelser), lunger, fordøyelse, lever og aktivitetsnivå. Hva som har bidratt mest i sluttregnestykket er utrolig komplisert.
I praksis er det umulig å fastslå om endringene i HRV skyldes at du er glad, sint, beruset, mett, andpusten, sliten eller har høyt blodtrykk. Når klokka da forsøker å regne ut din HRV fra minutt til minutt, gjør kompleksiteten at den forenkler, blander sammen og vi kan trekke feil slutning om sammenhenger.
I tillegg er ikke målingene fra klokka i seg selv til å stole på. Den kan bomme med så mye som 30 prosent under aktivitet.
Den andre utfordringen kommer når klokka blir livets kompass. Vi leser historier om mennesker som beskriver en ny hverdag fylt med energi, livsglede og sunnhet. Tilsynelatende takket være klokka. Pulsklokkene har virkelig endret livet til mange. Eller har de?
Klassiske studier i psykologi har vist hvordan vi alle søker etter årsaker til negative og uventede hendelser. Årsakene vi konkluderer med ligger ofte tett på, og har varierende treffsikkerhet. Mange av oss har dessuten en iboende tendens til å legge skylden på oss selv når vi føler oss dårlig, men tilskrive mestring og gode opplevelser til ytre faktorer som for eksempel pulsklokka.
All usikkerheten i HRV gjør dessuten at bruk av pulsklokka kan gjøre mer skade enn godt.
Hodet henger sammen med kroppen. Alt fra fordøyelse til stress, søvn, energinivå og smerter påvirkes direkte av kroppsforståelsen og forventningene dine. Noen kan havne i grøfta når de våkner og ser at «kroppsbatteriet» er lavt, de «vet» at det blir en dårlig dag. Dermed får de en dårlig dag.
Som en pasient beskrev det: «Med pulsklokken var dagen allerede ødelagt før den startet på grunn av morgenrapporten som viste dårlig bodybatteri, dårlig HRV måling osv».
Andre blir rett og slett stresset av å følge med på klokken, og kan få en form for HRV-angst. Noen blir nedfor eller frustrert når de ikke klarer å regulere egen HRV. Den kan også hindre deg i å gjøre noe som faktisk er bra, fordi klokken viser at «kroppsbatteriet» er tomt. Klokka kan til og med vise at HRV synker når du har det gøy. HRV skiller ikke mellom positivt eller negativt stress, og positiv stressaktivering er godt for helsa.
Historier om positive helseeffekter har likevel gjort meg og andre forskere nysgjerrige.
Vi trekker ikke konklusjoner basert på enkeltopplevelser, men tester heller ting under kontrollerte forhold. Og det har vi gjort. Vi har sett på HRV som rettesnor, blant annet hos personer som strever med langvarig utmattelse og kroniske smerter. Resultatene var skuffende.
De som opplevde bedring etter behandling, viste ingen synlig endring i sin HRV. De som ble verre etter behandling viste heller ingen forverring av sin HRV. Vi fant enkelt og greit ikke noen sammenheng mellom bedring eller forverring, smertetester og HRV. Det samme var tilfellet når vi testet smertetoleranse og HRV. Hvorfor? Jo, fordi helse er langt mer komplekst enn HRV.
En annen pasient har denne erfaringen: «Etter at jeg solgte pulsklokken stoler jeg på kroppen, og har hatt mye mindre symptomer. Det gir meg også mye mer frihet fordi jeg ikke får målinger som gjør meg «redd» eller bekrefter forestillinger om at jeg tåler lite».
Så hva kan du egentlig bruke klokka til?
Den er god på å lese hvor lenge du er i ulike søvnstadier, men ikke la deg forlede til å tro at den kan fortelle deg noe om selve kvaliteten på søvnen. Da er vi tilbake i forventningsfella om dagsform. Den er også en fin treningskamerat for mange, men hvis du ikke skal maksimere kapasiteten din til et løp eller noe lignende er det mest forstyrrende og unødvendig.
Så hva bør du gjøre isteden?
Donere pengene du skulle bruke på pulsklokka til en sak du bryr deg om. Vær sammen med familien eller dyr du er glad i. Se mot himmelen når det er lyst i mørketiden. Vær i aktivitet så ofte du kan, og på måter du synes er gøy. Ta deg en isdusj om du liker det. Viktigere enn tallet på klokka er at du blir glad av det du gjør. Hvis du ikke kjenner på motivasjon og glede, forsvinner nemlig mye av helseeffekten.
Som enhver god behandler vil fortelle deg: Det er sjelden en god idé å bli opphengt i enkle løsninger på komplekse problemer.
