NRK Meny
Kronikk

Straffes for å fortelle sannheten

Sultestreik og selvskading, dårlige sanitære forhold og vannmangel. Slike hendelser vil vi i framtiden sannsynligvis ikke få høre om.

AUSTRALIA/ Demonstrators shout slogans against the government during a rally in support of asylum seekers in central Sydney

Australia er kjent for sin strenge innvandringspolitikk. Helsepersonell som snakker høyt om brudd på menneskerettigheter i australskfinansierte mottakssentrene risikerer fengselsstraff på inntil to år. Bildet er fra en demonstrasjon mot Australias asylpolitikk i Sydney i 2013. ARKIVFOTO

Foto: DANIEL MUNOZ / Reuters

Forrige uke trådte en ny australsk lov i kraft: «The Border Force Act». Loven gjør det ulovlig å informere om kritikkverdige forhold i de australskfinansierte mottaksleire på Papua Ny-Guinea og i Nauru. I leirene interneres asylsøkere, mange av dem båtflyktninger fra asiatiske naboland, mens de venter på å få søknadene sine behandlet av australske myndigheter.

Helsepersonell, lærere og sosialarbeidere som fra nå av snakker høyt om brudd på menneskerettigheter, kritikkverdige forhold og overgrep i leirene, risikerer fengselsstraff på inntil to år. Dette bør bekymre oss.

Omfattende hemmelighold

Det er et omfattende hemmelighold rundt forholdene i leirene. Flere rapporter forteller likevel om trange og overbefolkede rom, dårlige sanitære forhold og vannmangel. Det har også sluppet ut informasjon om sultestreik og selvskading blant mennesker som sitter i forvaring på ubestemt tid – gjerne flere år av gangen. Slike hendelser vil vi i framtiden sannsynligvis ikke høre om.

Flere rapporter forteller om trange og overbefolkede rom, dårlige sanitære forhold og vannmangel.

Christer Mjåset

Statsminister Tony Abbott og immigrasjonsminister Peter Dutton rettferdiggjør den nye taushetsloven med at immigrasjonsmyndighetene håndterer sensitiv og kompleks informasjon. Det hevdes blant annet at etterretningshensyn ikke har noe i allmennheten å gjøre. Dette kan i beste fall kalles en unyansert bortforklaring.

Helsepersonellets plikt

Medisinske fagfolk som jobber med immigranter kan ikke akseptere å tie om forhold som utgjør en trussel for folks helse, dersom det interne apparatet ikke klarer å rydde opp i utfordringene.

Dette handler om ytringsfrihet og om retten til å sette faget først. Som helsepersonell har du en plikt til å yte forsvarlig helsehjelp. Over 40 australske helsearbeidere har tatt konsekvensen av dette og skrevet et åpent brev der de fordømmer den nye immigrasjonsloven. Presidenten i World Medical Association har gått ut og støttet brevet. Han har samtidig bedt australske myndigheter om å trekke loven.

Medisinske fagfolk som jobber med immigranter kan ikke akseptere å tie om forhold som utgjør en trussel for folks helse.

Christer Mjåset

Men etterpå har det imidlertid vært stille. Ingen statsoverhoder har valgt å heve røsten. Heller ingen fra vårt eget land.

Presset også i Norge

Australia ligger langt fra Norge, men også her hjemme er ytringsfriheten blant helsearbeidere under press. Det finnes en rekke eksempler på nettopp det, og man trenger ikke gå langt tilbake i tid.

De siste ukene har ledelsen i Sykehuset Innlandet varslet disiplinærsak mot en av sine avdelingsoverleger. Legen uttrykte bekymring for at stramme budsjetter på egen avdeling ville øke faren for alvorlige medisinske feil og dødsfall blant pasientene. Han valgte å trekke seg fra sin lederstilling.

En nesten identisk hendelse oppsto i 2010 da en seksjonssoverlege på Universitetssykehuset i Nord-Norge ble truet med skriftlig advarsel av direktøren hvis han ikke trakk en aviskronikk. Kronikken kritiserte hvordan omstillinger i helseforetaket fikk konsekvenser for pasientsikkerheten.

Også her hjemme er ytringsfriheten blant helsearbeidere under press.

Christer Mjåset

Direktøren innrømmet senere at han håndterte situasjonen feil, og lovet sine ansatte at «ingen skal bli møtt med represalier eller sanksjoner dersom de står fram med kritikk».

Tok ikke lærdom

Dette virket ikke arbeidsgiverforeningen Spekter å ha tatt noe lærdom av da mal til ny arbeidskontrakt for fast ansatte leger i spesialisering lekket ut i mars i år. Under overskriften «Taushetsplikt» kunne man lese følgende:

«Arbeidstaker skal bevare taushet om alle opplysninger vedkommende som medarbeider blir kjent med og som kan være til skade for helseforetaket dersom de blir kjent».

Avsnittet ble senere fjernet fra malen etter kraftige reaksjoner i media. Men sitatet røper likevel en arbeidsgiverkultur som vi helst skulle vært foruten. For ordlyden minner farlig mye om argumentene til de australske politikerne. I dette tilfellet er bare nasjonale interesser byttet ut med helseforetakets interesser.

Tvinges til taushet

Australske immigrasjonsmyndigheter og de nevnte representantene for norsk sykehusledelse bruker begge utenforliggende motiv i forsøk på å tvinge sine ansatte til taushet om interne forhold. Det er ikke greit.

I dette tilfellet er bare nasjonale interesser byttet ut med helseforetakets interesser.

Christer Mjåset

Ytringsfriheten er et av de grunnleggende prinsippene vi bygger våre samfunn på. Det er avgjørende for helsearbeidere å kunne uttale seg om hva som er god medisin og verdig behandling av mennesker – uten å bli utfordret eller presset til taushet.

Derfor er det også viktig at vi i Norge gir vår støtte til australsk helsepersonell i denne aktuelle saken. Det ønsker jeg å gjøre på vegne av Yngre legers forening.

Les også: