Kronikk

Lar du deg kneble av ytringsfriheten på jobb?

Mange ledere lurer på hvorfor mange av deres energiske oppfordringer om meningsutveksling på jobben blir møtt med minst like energisk taushet.

På jobb - illustrasjonsbilde

Selv om det står nedfelt i verdibrosjyren at virksomheten dyrker åpen diskusjon, vet man jo egentlig ikke om det er karrieremessig harakiri å kritisere sjefen, eller et sosialt vådeskudd å skryte ledelsen opp i skyene, skriver kronikkforfatter Øystein Bonvik.

Foto: Frank May / NTB scanpix

Spørsmålet om ytringsfrihet i arbeidslivet er såpass pussig at det forskes på situasjonen. I påvente av resultater vi kan amatør-synse noe om, kan det være rom for å gruble litt på om det er noe vi vanlige lønnsslaver egentlig føler at vi trenger. Eller hører det bare hjemme nederst i roteskuffen sammen med slikt som medarbeiderundersøkelser, ROS-samtaler og høst-kick-off?

Ja, det kan faktisk være slik at mange av oss heller føler at vi blir utsatt for et slags synsehysteri, nå som åpenhet er blitt alle virksomheters kjerneverdi. Manges intranett ser ut som stebarnet til Facebook, og vi blir tvangssendt på bloggkurs slik at vi nå kan bruke arbeidstiden til å mene masse.

Noen ganger er det snakk om en plikt

I sakens anledning er det viktig å ikke rote sammen ytringsfrihet med det vi kan kalle ytringsplikt. I sistnevnte kategori finner vi varslere, og disse er beskyttet av arbeidsmiljøloven forutsatt at varslingen er forsvarlig. Ytringer handler om meningsutveksling og på individnivå er ytringsfriheten beskyttet av Grunnloven.

Mange av oss føler vi blir utsatt for et slags synsehysteri, nå som åpenhet er alle virksomheters kjerneverdi.

Øystein Bonvik, rådgiver, forfatter og høgskoleforeleser

Men det er her det blir litt tricky. Virksomheter har ikke samme ytringsfrihet-beskyttelse som deg og meg. Hvis jeg kan anses å representere arbeidsgiveren i mitt velmenende raseriutbrudd, kan det fort bli juridiske floker av gordisk karakter. Virksomheten kan få advokattelefoner. Og du kan for egen regning bli beskyldt for brudd på lojalitetsplikt, taushetsplikt og mye annet du helst ikke vil smykke deg med på LinkedIn-profilen din.

FØLG DEBATTEN: Twitter

Varme intensjoner får lunken mottakelse

Til tross for noen etternølere, kan det likevel virke som om de fleste virksomheter ønsker meningsutveksling velkommen – både internt og eksternt. Og gjerne kanskje noe litt mer substansielt enn en «vi-gleder-oss-til-sosiale-medier-kurs»-statusoppdatering på Facebook (men kanskje ikke så substansielt som en utskjelling av en navngitt kollega i samme kanal).

Hva blir disse positivt ladede grepene, gjerne sponset av din lokale HR-avdeling, møtt med? Stillhet.

Øystein Bonvik, rådgiver, forfatter og høgskoleforeleser

Det lages velmente retningslinjer med sympatisk ordlyd, og det investeres i teknologi. Alt i håp om å etablere en slags digital «speak easy» – uten røyk og alkohol, vel og merke. Og hva blir så disse positivt ladede grepene, gjerne sponset av din lokale HR-avdeling, møtt med? Stillhet. I hvert fall på de nysnekrede arenaene.

Det store klimaspørsmålet

Ytringsfrihet på arbeidsplassen handler i liten grad om vedtak, retningslinjer eller teknologi. Det er en kulturelt betinget greie, av ekspertene gjerne kalt ytringsklima. Det handler om at man er trygg på konsekvensene.

For selv om det står nedfelt i verdibrosjyren at virksomheten dyrker åpen diskusjon, vet man jo egentlig ikke om det er karrieremessig harakiri å kritisere sjefen, eller et sosialt vådeskudd å skryte ledelsen opp i skyene.

Du kan bli beskyldt for brudd på lojalitetsplikt, taushetsplikt og annet du ikke vil smykke deg med på LinkedIn-profilen din.

Øystein Bonvik, rådgiver, forfatter og høgskoleforeleser

Det kan også hende at det er plassproblemer – spesielt i virksomheter med ledere som selv fyller opp alle flater, internt og eksternt, med mengder av synsing. Like mye til skrekk som til inspirasjon for resten av organisasjonen.

Fanget i mellomlederfellen

Spesielt som mellomleder står du laglig til for hugg. De lederne som oftest ryker, er nettopp mellomlederne, uten at det blir noen saker i mediene om det av den grunn. Med mindre de skulle spille opp ballen selv.

Som mellomleder må du ofte forholde deg til mange mennesker – både over og under deg i hierarkiet. Derfor er det ekstra viktig at du tenker over konsekvensene av det du skriver. Hvis du stokker ordene litt feil når du ytrer deg, blir feilene ofte veldig mye mer synlige i en mellomlederrolle enn i mange andre roller.

Mange opplever at vinden kan snu ufattelig fort. Den ene dagen er du ansett som dyktig og godt likt. Den andre er du den som får skylden for problemer du egentlig ikke har skapt selv.

Det kan hende vi har noe på hjertet, men egentlig ikke har så stort behov for å dele det med Gud og værdamen.

Øystein Bonvik, rådgiver, forfatter og høgskoleforeleser

FØLG DEBATTEN: Facebook

Rammet av ytringspresset?

Til syvende og sist kan det kanskje også hende at det verken er snakk om behovet for ytringsplikt eller ytringsfrihet, men heller den lunkne følelsen av ytringspress. Det kan jo hende at de fleste av oss egentlig ikke mener så mye mer, selv om vi både får lov og egen blogg.

Eller mer presist: Det kan hende vi har noe på hjertet, men egentlig ikke har så stort behov for å dele det med Gud og værdamen. Et ytringsklimaparadoks, med andre ord.

Det vil bli interessant å se hva ny klimaforskning sier på dette området. Mye tyder på at også disse klimautfordringene er menneskeskapt. Men denne kan sannsynligvis kun løses av mennesker alene.