NRK Meny
Kronikk

Skal det straffe seg å anmelde voldtekt?

Personer som har anmeldt voldtekt og opplevd at saken ble henlagt risikerer at troverdigheten deres som offer er varig svekket. Det opplevde en 22 år gammel kvinne rett før jul.

Voldtekt

Kan frifinnelsen av en voldtektstiltalt mann i Borgarting lagmannsrett 13. desember føre til at flere kvinner vegrer seg for å anmelde voldtekt? spør kronikørene. Illustrasjonsfoto.

Foto: lev dolgachov

Juryen i Borgarting lagmannsrett svarte 13. desember nei på skyldspørsmålet i en sak mot en 33 år gammel mann som var tiltalt for voldtekt av en 11 år yngre kvinne på et nachspiel. Fagdommerne godtok frifinnelsen.

Tiltalte ble imidlertid dømt til å betale erstatning til fornærmede, da fagdommerne fant det klart sannsynlig at han hadde voldtatt fornærmede.

I saken ble det tillatt bevisførsel knyttet til en anmeldelse som fornærmede innga i 2010, og som den gang ble henlagt. Det ble blant annet lest opp deler av forklaringen til siktede i den henlagte saken. Forsvareren hevdet i sin prosedyre at det var klare likhetstrekk mellom de to voldtektssakene, og at dette måtte få betydning for fornærmedes troverdighet. De tre fagdommerne fant at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for å trekke en slik slutning.

Nesten-justismord?

Rettskommentator i Aftenposten Inge Hanssen uttaler i sin kommentar til dommen at hensynet til fornærmedes personvern kunne ha sendt en 33 år gammel mann i fengsel i fire år.

Er det helt greit at forklaringer fra henlagte saker blir lest opp?

Gro Wildhagen

Hanssen uttaler videre:

«Mye taler derfor for at dokumentinnsynet forhindret at en tiltalt ble straffedømt på sviktende bevismessig grunnlag.»

Ved første øyekast blir man som leser forledet til å tro at dette er en fullstendig uskyldig mann og noe i nærheten av et nesten-justismord – men er det egentlig så enkelt? Og er det helt greit at forklaringer fra henlagte saker blir lest opp?

Vanskelig å bevise voldtekt

Voldtektssaker er generelt vanskelige saker bevismessig. Oftest er kun offeret og gjerningspersonen til stede. Det er ingen vitner og det blir ofte «ord mot ord». Mange av dem vi møter i vårt arbeid som bistandsadvokater vegrer seg for å anmelde voldtekter, fordi de tenker at det er bedre å glemme det hele enn å gå igjennom en belastende rettslig prosess. I noen av sakene hvor vi har bistått, har de fornærmede uttalt at den rettslige prosessen – særlig det å forklare seg i retten – oppleves som et nytt overgrep. Krysseksaminasjonen fra forsvarere kan være tøff; hvorfor ble du med ham hjem, hva hadde du på deg den kvelden, hvor mye hadde du drukket …

Krysseksaminasjonen fra forsvarere kan være tøff; hvorfor ble du med ham hjem, hva hadde du på deg den kvelden, hvor mye hadde du drukket…

Gro Wildhagen

Når det samtidig er allment kjent at skam og skyldfølelse er svært vanlig hos voldtektsofre, sier det seg selv at rettsprosessen er mer belastende enn enkelte kan tåle.

I denne saken er det i alle fall tydelig at bevisbildet var svært vanskelig – all den tid tiltalte ble frikjent for straff, men dømt til å betale erstatning. Tydeligere kan det ikke sies; dette har vært en vanskelig sak bevismessig. Det er klart sannsynlig at det har skjedd en voldtekt, men ikke hevet utover enhver rimelig tvil.

Konsekvensene

Juryen i straffesaken begrunner som kjent ikke sine avgjørelser. Hvordan de har vurdert bevisene er derfor ukjent. Det blir derfor etter vår oppfatning kun spekulasjoner når det antas at dokumentinnsynet hadde en slik betydning som rettskommentatoren hevder.

Tør en som har vært utsatt for voldtekt tidligere, og saken ble henlagt, å anmelde dersom det skjer på nytt?

Gro Wildhagen

Hvilke konsekvenser får det for fornærmede i denne konkrete saken og andre fornærmede som inngir anmeldelse og bevisene ikke holder til domfellelse, hvis man vet at tidligere anmeldelser kan bli lest opp og brukt mot deg senere – og i andre saker?

Tør en som har vært utsatt for voldtekt tidligere, og saken ble henlagt, å anmelde dersom det skjer på nytt?

Fryktelig galt signal

Vi er alle enige om at rettssikkerhet er viktig. Og vi er alle enige om at en som anklages for noe straffbart ikke har plikt til å angi seg selv. Det er påtalemyndigheten som har bevisbyrden, det vil si det er påtalemyndigheten som må legge frem bevis for at tiltalte er skyldig i det han er anklaget for.

Men å mene at en tidligere henlagt anmeldelse skal medføre at fornærmedes troverdighet svekkes mener vi er prinsipielt helt galt. Og det gir et fryktelig galt signal til alle som vurderer å anmelde. Og hvilken bevisverdi har det å lese opp en forklaring fra en mistenkt i en henlagt sak som har all interesse i å snakke usant, og som har rett til å snakke usant?

Inge Hanssens ansvar

Rettskommentator Hanssen refererer til forsvarers prosedyre og fagdommernes syn på den tidligere voldtektsanmeldelsen:

«I prosedyren hevdet advokat Vaag at det er klare likhetstrekk mellom de to voldtektssakene og at det må ha betydning for fornærmedes troverdighet.

Kompleksiteten i denne typen saker krever rettskommentatorer med både hodet og hjertet på riktig sted.

Gro Wildhagen

De tre fagdommerne sier i dommen at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å trekke en slik slutning.»

Til tross for fagdommernes vurdering, legger altså rettskommentatoren seg tett opp til forsvarers syn på saken.

Hvilke konsekvenser får det for mulige voldtektsofre når en anerkjent rettskommentator velger å fremstille saken så ensidig?

Jo, de som allerede tenker at det er for tøft å stå i rettslige prosesser som fornærmet vil kanskje vegre seg ennå mer.

Kompleksiteten i denne typen saker krever rettskommentatorer med både hodet og hjertet på riktig sted. Både av hensyn til siktede, og fornærmede – og samfunnet generelt.

Skal det ellers bli slik at personer som har anmeldt voldtekt og saken blir henlagt er fritt vilt – fordi ingen vil tro på det man sier?