NRK Meny
Kronikk

Større kommuner gir mer velferd

Nye storkommuner har mange fordeler, sammenslåing av kommuner handler om mer enn bare grenser.

SAS-kommunesammenslåing

Stokke-ordfører Erlend Larsen, Andebu-ordfører Bjarne Sommerstad og Sandefjord-ordfører Bjørn Ole Gleditsch signerte sammenslåingen av de tre kommunene i februar 2015, og feiret med kake. «Kommunereformen er den beste måten å sikre sterke og gode lokalsamfunn», mener kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Foto: Hans Petter Reppe/NRK

Å redusere debatten om nye og større kommuner til grenser er misforstått. Vi lever våre liv uavhengig av kommunegrensene fra 60-tallet. Men i tråd med utviklingen forventer vi stadig bedre offentlige tjenester. En utdatert kommunestruktur står dessverre i veien.

Flere oppgaver skal løses

Det neste halvåret skal norske kommuner fatte historiske beslutninger om hvordan de best skal møte framtiden: Alene – eller sterkere i fellesskap med nabokommuner. Kommunereformen dreier seg om å møte virkeligheten slik vanlige mennesker opplever den.

Da jeg ble kommunalminister for to år siden visste jeg to ting: Norske kommuner er solide med dyktige medarbeidere og folkevalgte. Samtidig får de stadig flere oppgaver å løse, og det krever en tilpasset kommuneorganisasjon.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Kommunereformen går ikke over

Kommunegrensene fra 60-tallet er langt på vei opphevet gjennom måten vi lever på. Mange bor i én kommune, jobber i annen, handler i en tredje og besøker familie og venner i den fjerde.

Vi lever våre liv uavhengig av kommunegrensene fra 60-tallet.

Jan Tore Sanner

Kommunene bærer i dag store deler av velferdssamfunnet på sine skuldre. Store institusjoner er lagt ned, omsorg og velferd skal gis i kommunen. Det stiller helt andre krav til sterke fagmiljø, til spisskompetanse og bredde enn for noen tiår siden. Det handler blant annet om hjelp til sårbare barn, mennesker med rusproblemer, psykiske helseutfordringer og demente eldre. Derfor må morgendagens velferdskommuner være større, og derfor går ikke kommunereformen over.

Alene – eller sterke sammen?

De fleste lokalpolitikere og kommunale medarbeidere jeg har møtt innser dette. Og jeg har møtt mange! Noen politikere har allerede tatt konsekvensen. De mener det er best at kommunen søker sammen med én eller flere nabokommuner. Flere kommuner har nå søkt om sammenslåing, mange er i god prosess og flere er i reelle forhandlinger. Andre steder er de mer avventende. Det har jeg respekt for. Vi snakker om store endringer.

Samtidig har kommunereformen pågått en stund nå. I løpet av neste halvår må de lokale folkevalgte som ikke har tatt et valg bestemme seg. Første juli 2016 er fristen kommunene har fått. Et bredt flertall i Stortinget forventer at kommunene skal ta stilling til framtidig organisering – ikke bare vurderer.

Flere kommuner har nå søkt om sammenslåing, andre er mer avventende. Det har jeg respekt for. Vi snakker om store endringer.

Jan Tore Sanner

En grundig prosess med nabokommuner, der også innbyggere involveres, gjør at kommunestyrene vil ha et godt grunnlag til å fatte vedtak om hvordan de skal møte framtiden – alene eller sterke sammen.

En historisk anledning for fellesskapet

Fylkesmennene skal oppsummere de lokale vedtakene og gi sin tilrådning om kommunestrukturen i fylket, slik stortingsflertallet har bedt om. Regjeringen vil deretter legge frem et samlet forslag for Stortinget våren 2017.

Dette er en historisk anledning til å diskutere hvordan det lokale fellesskapet best kan møte de utfordringene som allerede preger Kommune-Norge.

Men hva er status nå, ved inngangen til et nytt år? Sandefjord, Andebu og Stokke har fått godkjent sin søknad om sammenslåing. Larvik og Lardal, Hof og Holmestrand, Rissa og Leksvik har søkt om sammenslåing, og Tjøme og Nøtterøy har varslet søknad i løpet av januar.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook

Vi er godt i gang

Er det mye eller lite? Er glasset halvfullt eller halvtomt? Som alltid kommer det an på øynene som ser. Personlig mener jeg vi har kommet godt i gang. Forrige kommunereform tok 20 år. Vi startet høsten 2014, og i løpet av neste halvår skal alle kommuner konkludere.

Til syvende og sist handler kommunereformen om hvordan vi kan skape bedre velferdstjenester, der folk bor.

Jan Tore Sanner

Noen nærmer seg intensjonsavtaler om sammenslåinger. Noen kommuner sagt nei, men selv her er vurderingene under endring. Vågan i Lofoten er et eksempel. Her har et nytt kommunestyre vedtatt å utrede spørsmålet likevel.

Til syvende og sist handler kommunereformen om hvordan vi kan skape bedre velferdstjenester, der folk bor.

Krever politisk lederskap

Noen mener større kommuner truer lokalsamfunn, lokal identitet og lokale tjenester. Det er snarere tvert imot. For mindre kommuner er kommunereformen en anledning til å sikre den lokale skolen og det lokale sykehjemmet. Det var det som skjedde da Skjerstad ble en del av Bodø kommune. Slik tenker også Lardal som går sammen storebror Larvik. Det krever politisk lederskap å formidle sammenhengen mellom større og sterkere kommuner, men det er nødvendig.

For flere mindre kommuner kan en sammenslåing styrke tjenester, fagmiljø og gjøre området mer attraktivt for tilflyttere og nye investeringer. For bykommuner kan sammenslåing gjøre det lettere å håndtere arealbruk, boligbygging, transport og næringsutvikling. I dag er dette ofte unødig vanskelige på grunn av kunstige grenser.

Det krever politisk lederskap å formidle sammenhengen mellom større og sterkere kommuner, men det er nødvendig.

Jan Tore Sanner

Kommunesektoren er sterk og bærer mye av den velferden og tryggheten vi tar for gitt. Sektoren har også tradisjon for utvikling og endring. Kommunereformen er den beste måten å sikre sterke og gode lokalsamfunn.