Hopp til innhold
Kronikk

Stiller spørsmål, ser bort fra svarene

Lukker statsråd Torbjørn Røe Isaksen ørene for faglige argumenter når de ikke stemmer overens med hans ideologiske overbevisning?

Torbjørn Røe Isaksen presenterer Lærerløftet

Kunnskapsministeren ga Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utrede hvordan en fraværsgrense i norsk skole kunne sett ut. Men han ville ikke høre på alle svarene, mener kronikkforfatterne.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Det startet i fjor høst. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ba Utdanningsdirektoratet om å undersøke hvordan man kan innføre en fraværsgrense i videregående skole. Han ønsket også å se om man i større grad kunne bruke underveisvurdering som grunnlag for standpunktkarakter.

LES OGSÅ: Svar fra Røe Isaksen

Disiplinering

Oppdraget fra Kunnskapsdepartementet, med det for vårt etter hvert ironiske navnet «Oppdragsbrev 18-14», bygger på en ideologisk grunntanke om at man kan lovregulere og sanksjonere elever til å handle «rasjonelt». Departementet ga et oppdrag til direktoratet som lett kunne føre til brudd med helt sentrale prinsipper for opplæringen. Vi tror ikke det først og fremst er paragrafene det er noe galt med når elever velger å ikke møte på skolen. Og vi tror ikke at vurdering bør bli et verktøy for disiplinering.

Vi tror ikke det først og fremst er paragrafene det er noe galt med når elever velger å ikke møte på skolen.

Ane Krogsæter Aarre og Benjamin Skiaker Myrstad

Men ved å invitere lærere fra hele landet, ansatte i fylkeskommuner og kommuner, skoleledere, forskere og elever med i prosessen, klarte direktoratet å levere fra seg ulike løsningsforslag som var godt forankret i forskning.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Svarene passet ikke inn

Det virker imidlertid som om statsråden ikke var fornøyd med forslagene han fikk og at de faglige løsningene ikke passet med hans ideologiske overbevisninger. Utdanningsdirektoratet fikk beskjed om at høringsbrevet ikke kunne sendes på høring. Blant annet måtte en del av forskningsgrunnlaget ut.

Fjoråret var preget av en tillitskrise i norsk skole. At statsrådens personlige overbevisninger trumfer faglighet er en dårlig inngang til det nye.

Statsråden lurer seg selv hvis han tror han kan skape verdens beste skole ved å diktere hvordan «drømmelærerne» skal møte elevene sine.

Ane Krogsæter Aarre og Benjamin Skiaker Myrstad

Minner om sensur

Det er i alle fall én ting vi tror finnene gjør rett, og det er at de lar fagpersoner, og ikke politikere alene, bestemme hvordan skolehverdagen skal formes. Statsråden lurer seg selv hvis han tror han kan skape verdens beste skole ved å diktere og detaljstyre hvordan «drømmelærerne» skal møte elevene sine.

Hva ønsker du at norsk skole skal bygges på - dine personlige overbevisninger eller hensynet til elevene?

Ane Krogsæter Aarre og Benjamin Skiaker Myrstad

Røe Isaksen er i sin fulle rett til å sende de forslagene han har gått til valg på ut på høring. Men det minner om sensur når et departement ber et direktorat om å korte ned et høringsnotat ved å fjerne forskning og skriver at det ikke er balanse og argumenter nok i favør for de endringene statsråden ønsker. Dette handler ikke om man er for eller imot endringsforslagene, men at faglige argumenter må ligge til grunn for enhver politisk behandling. Å underkommunisere motargumenter gir ikke grunnlag for en opplyst og dermed reell høring.

Hva er viktigst?

Tonen i svarbrevene fra departementet kan tyde på at noen har hatt en dårlig dag på jobben, så vi kan alltids håpe at prosessen videre blir bedre.

Men vi må spørre, kunnskapsminister, før du undergraver læringskulturen vår: Hva ønsker du at norsk skole skal bygges på – dine personlige overbevisninger eller hensynet til elevene og faglige vurderinger gjort av dem som er utdannet og ansatt for å gjøre den jobben du nå prøver å detaljstyre?