Hopp til innhold
Replikk

Stiller spørsmål, venter på svar

Elever som ikke møter opp bør ikke få flere sjanser til å få sin kompetanse vurdert enn de som gjør en innsats i timene.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på skolebesøk i Oslo

Utdanningsdirektoratet fikk i oppdrag å utrede hvordan en fraværsgrense kan fungere i norsk skole. 'Dette er en prosess som har vært og er helt åpen,' skriver kunnskapsministeren.

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Dette innlegget er et svar på kronikken «Stiller spørsmål, ser bort fra svarene» av Ane Krogsæter Aarre og Benjamin Skiaker Myrstad.

Hvis elevene er til stede på skolen, lærer de mer. Så enkelt er det, og det er mitt utgangspunkt for vårt arbeid med fraværsgrense og underveisvurdering i videregående opplæring.

Ikke helt overraskende viser forskning at oppfølging av den enkelte elev og tilstedeværelse i undervisningen er viktig i arbeidet mot frafall og for bedre resultater. Mitt mål er at enda flere skal oppleve en skolehverdag som legger til rette for læring og gode opplevelser.

Lytter til lærerne

Ane Krogsæter Aarre og Benjamin Skiaker Myrstad hevder at innføring av en fraværsgrense er detaljstyring og overprøving av lærerne. Det er nok ganske mange lærere uenig i. Lektorlaget ønsker for eksempel tydeligere sanksjonsmidler overfor elever som bryter reglene. I 2012 svarte sju av ti lærere, i en spørreundersøkelse gjennomført av Utdanningsforbundet, at de ønsket å gjeninnføre en grense for hvor stort fravær en elev kan ha i et fag og likevel få karakter.

Tilbakemeldinger fra lærere er en viktig årsak til at jeg har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utrede og foreslå en fraværsgrense.

Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister

Tilbakemeldinger fra lærere er en viktig årsak til at jeg har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utrede og foreslå en fraværsgrense. I tillegg ønsker vi å understreke at den innsatsen elevene legger ned gjennom hele skoleåret, også skal ha en innvirkning på sluttkarakteren. Det bør ikke være slik at elever som ikke er til stede eller bidrar faglig underveis i opplæringen, skal få flere nye muligheter til å få sin kompetanse vurdert enn dem som gjør en innsats i timene.

Mer rettferdig

Artikkelforfatterne forsøker å gjøre et stort poeng av at Kunnskapsdepartementet skal ha bedt Utdanningsdirektoratet «korte ned høringsnotatet ved å fjerne forskning». De går så langt som å skrive at det «minner om sensur». Det er feil. Jeg kan berolige med at det ikke ble gjort noen endringer når det gjelder omtalen av forskningen som er knyttet opp til fraværsgrensen. Forskningsresultatene er godt belyst i notatet. Det finnes imidlertid ikke så mye forskning på dette området, og det er riktig at meningene om fraværsgrense er delte.

Mange skoler jobber godt for å motvirke fravær allerede i dag og det er mange virkemidler som tas i bruk.

Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister


Det er også noe av grunnlaget for at vi ønsker en høring. Vi vil ha tilbakemeldinger på hvordan skolen, skoleeiere og elever ser på innføringen av en eventuell fraværsgrense, og om det vil kunne løse noen av utfordringene vi har med høyt og uønsket fravær. Mange skoler jobber godt for å motvirke fravær allerede i dag og det er mange virkemidler som tas i bruk. En eventuell fraværsgrense er ikke ment å erstatte dette, men skal kunne gi mer rettferdige rammer og føringer for hvilken betydning fravær skal ha for retten eleven har til vurdering i hvert enkelt fag.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Åpen for innspill

Dette er en helt åpen prosess. Utdanningsdirektoratet har hatt flere møter med skolefolk som har kommet med innspill og meninger i arbeidet med høringsnotatene. Etter at forslagene sendes på høring senere i denne uken, vil jeg arrangerer dialogmøte med lærere, forskere og organisasjoner – blant annet Elevorganisasjonen – som skal drøfte forslagene.

Og sist, men ikke minst, håper jeg på gode svar fra høringsrunden. Der får alle berørte parter mulighet til å gi sine innspill.