Lederne i Legeforeningen og Sykepleierforbundet setter diagnose på sykehusene våre i et innlegg på NRK Ytring. I artikkelen med tittelen «Syk sykehusøkonomi», kan en få inntrykk av at sykehusene nå ligger i stabilt sideleie.
Jeg deler ikke den konklusjonen, selv om jeg deler mye av utfordringsbildet.
Mer helsehjelp ut av ressursene
Først til det vi er enige om.
Helsetjenesten står overfor betydelige utfordringer i årene fremover, både som følge av alderssammensetningen i befolkningen og den medisinske utviklingen. Antall personer over 70 år vil dobles, og en person over 70 bruker helsetjenesten 50 prosent mer enn en 40-åring. Vi får nye behandlingsmetoder som kan hjelpe flere lenger, spesielt for alvorlige sykdommer som kreft.
Med andre ord: Flere vil ha behov for helsehjelp, og vi kan stadig hjelpe flere med mer enn før. Noen av disse metodene er mer kostnadskrevende. Det betyr at Norge må bruke mer penger på helsetjenesten fremover.
Det andre vi er enige om er den betydelige omstillingen og effektiviseringen som nå skjer i helsetjenesten. Hvert år får vi mer helsehjelp ut av ressursene. Nye behandlingsmetoder er ofte mer effektive.
Ny kirurgi gjør det eksempelvis mulig for mange pasienter å reise fra sykehuset samme dag. Flere enerom reduserer smittefaren og gjør at sengene kan utnyttes mer effektivt gjennom døgnet. Bedre bruk av IKT-løsninger skal redusere tiden helsepersonell må bruke på papirarbeid og administrasjon. Inneliggende pasienter er sykere enn før. Det fører til at mer av tiden må brukes på aktiv behandling av pasienter, og helsepersonell må forholde seg til flere pasienter på kortere tid.
For ansatte kan endringene oppleves som krevende. Det vil fortsatt være behov for effektivisering i tjenesten. Men vi ønsker en effektivisering som skjer innenfor ramme av et godt arbeidsmiljø.
Det tredje vi er enige om er å verne om vår løsning med en offentlig finansiert helsetjeneste der vi får rettferdig fordelt helsehjelp etter behov, og betaler etter evne over skatteseddelen. Økt bruk av private helseforsikringer for å få dekket denne type helsehjelp vil over tid undergrave en slik modell. Salget av slike forsikringer har økt mest i tider med økende ventetider og helsekøer. Internasjonale sammenlikninger gir norsk helsetjeneste toppkarakter på de fleste områder, men vi skårer dårligere enn andre på ventetid.
Disse tre forholdene er vi enige om at henger sammen, og er grunnen til at vår regjering hvert år har bevilget mer til vekst i pasientbehandling enn det den forrige regjering gjorde i noen av sine åtte år.
Mer penger er ikke nok
Men mer penger er ikke nok. Vi må også fortsette å få mer helse ut av de pengene vi bruker. Skal vi over tid få aksept for at helse tar en større del av samfunnskaken, må vi vise at ressursene blir brukt riktig. Derfor har vi satt i gang en rekke tiltak som gir mer helse for pengene som bevilges.
Jeg stiller nå krav om at sykehus og avdelinger som ikke får ned ventetidene og bruker ressursene like godt som andre, lærer av dem som får det til. Men sykehusene får også hjelp, gjennom egne team som er etablert for å hjelpe til med nødvendige endringer. Dette er ikke eksterne konsulenter, men folk med erfaringer i helsetjenesten som jobber sammen med kollegaer. Vi har rekordinvesteringer i nye IKT- verktøy som nå tas i bruk. Konsulentbruken er samtidig redusert med over 100 millioner kroner fra 2013.
FØLG DEBATTEN: og
Ventetidene går ned
Resultatet er at ventetidene går ned, både til og i sykehus. 56 000 færre pasienter står i kø. Bare det siste året gikk ventetiden i gjennomsnitt ned med over en uke. Flere får hjelp. Ved utgangen av 2015 har det blitt gjennomført en millioner flere undersøkelser og behandlinger i helsetjenesten, sammenliknet med utgangen av 2012. Vi har innført pakkeforløp for kreftpasienter som gir mindre venting, bedre informasjon og mer sammenhengene helsetjeneste.
Vi tar i bruk nye behandlingsmetoder for kreft. Men vi må stille krav om at prisen står i forhold til effekten også for denne behandlingen. Jeg tror ikke Sykepleierforbundet og Legeforeningen mener at vi skal la Legemiddelindustrien få diktere disse prisene og ha andre prinsipper for prioritering og rettferdig fordeling av helse når det gjelder kreft?
I tillegg har alle alvorlig syke pasienter nå rett til egen kontaktlege i sykehusene. Veksten i salget av private helseforsikringer flater ut. Tilliten til sykehusene er rekordhøy. Den økte fra 65 til 74 prosent de tre siste årene ifølge tillitsbarometeret som TNS Gallup har laget for Apotekforeningen.
Sykehus beredt for fremtiden
Til slutt status for sykehusøkonomien. Diagnosen finner vi i Samdatarapporten for 2015. Den slår fast at alle fire helseregionene har positive økonomiske resultater, både samlet og hver for seg for fjerde året på rad. Rapporten viser også at dette gir et godt grunnlag for investeringer i årene som kommer. Ser vi på investeringene i 2014 og 2015 samlet, er de på rekordhøye 19,2 milliarder.
Jeg er enig med Legeforeningen og Sykepleierforbundet i at vi står overfor store utfordringer også i årene som kommer. Deres medlemmer gjør en fantastisk innsats hver dag i møte med pasientene, og viser store omstillingsvilje. Vi har behov for mer ressurser til sykehusene også i kommende år, og vi må også fortsette omstillingen.
Men diagnosen på sykehusene i dag er ikke at sykehusene ligger i stabilt sideleie. Tvert imot. Sykehusene er sprekere enn noen gang. Tilliten er voksende, antall som får hjelp er økende, køene og ventetiden går ned. Dette skjer samtidig som det omstilles og investeres for å trygge vår felles offentlige helsetjeneste for fremtiden. Ikke minst takket være innsatsen fra medlemmene i Legeforeningen og Sykepleierforbundet.
Det er viktig, for en må være i god form for å møte den fremtiden vi ser komme.
