De siste årene har historiene om pasienter som ikke har råd til dyre kreftmedisiner dukket opp stadig oftere i avisene. Nye medisiner er tilgjengelige på markedet – men mange av dem ikke som en del av det offentlige tilbudet. De som har råd til det kan kjøpe behandlingen ved private institusjoner, mens de som ikke har pengene, blir stående uten.
Debatten representerer en utvikling vi ikke ønsker i den norske helsetjenesten. Vi står ved et veiskille.
Kan kjøpe seg frem i køen
Dersom vi blir alvorlig syke, tar de fleste det som en selvfølge at det finnes et helsevesen som gir oss den beste tilgjengelige behandlingen. Vi gremmes når vi hører historier fra USA om mennesker som ikke har råd til en livsviktig operasjon, der helseforsikring ofte er eneste garanti for god hjelp når man blir syk. De siste årene er spørsmålet blitt stilt stadig oftere i Norge: Ser vi konturene av en todeling av helsevesenet også her?
Krefteksempelet setter debatten på spissen. I tillegg vet vi at ventetidene for utredning av en rekke andre tilstander er lange ved offentlige sykehus, og at de med ressurser kan kjøpe seg forbi køen for rask diagnostisering.
Da fagfolk og sentrale helsepolitikerne diskuterte prioritering i helsetjenesten under Arendalsuka i august, svarte panelet et helt tydelig «ja» på spørsmålet om en gryende todeling.
Effektiviserer på helsa løs
Norsk helsevesen holder generelt høy kvalitet. Men sykehusene har de siste årene vært drevet svært stramt, og vi bruker i dag en mindre andel av BNP til helseutgifter enn både Danmark og Sverige.
Parallelt med dette krever befolkningen og politikerne stadig mer av helsetjenesten. Det blir flere eldre i Norge, og de lever lengre enn før. Nye behandlingsmetoder og medisiner legger et ytterligere press på tjenesten. Sagt på en annen måte: Sykehusene blir tildelt flere og flere oppgaver, uten at ressursene følger etter.
Svaret fra politikerne har vært effektivisering. De ansatte behandler et økt antall pasienter på kortere tid, uten at bemanningen er tilstrekkelig styrket. Murpuss drysser fra slitne sykehusvegger – og pasienter plasseres i korridorer.
I april i år konkluderte Fylkesmannen i Telemark i en tilsynsrapport at tre dødsfall ved sykehuset i Skien hadde sammenheng med et uforsvarlig høyt antall pasienter og høyt arbeidspress.
Todeling rammer sårbare pasienter
«Hvor lenge kan vi fortsette å effektivisere før det går på kvalitet og pasientsikkerhet løs?», spurte administrerende direktør Nils Kvernmo ved St. Olavs Hospital i en kronikk i fjor. Den dagen den generelle kvaliteten rammes for alvor, vil tilliten til det offentlige helsevesenet gradvis forvitre. Da vil kjøpesterke pasienter med høye forventninger gå til det private for å få hjelp, mens de sårbare pasientene står igjen med et svakere tilbud.
Over 500 000 nordmenn har allerede tegnet privat helseforsikring, de fleste gjennom arbeidsgiver. Kombinasjonen av svekket tillit og sterk kjøpekraft er en rød løper til et todelt helsevesen i Norge.
Vi vet at de sosiale helseforskjellene – knyttet til utdanning og inntekt – allerede er store. Årsakene til disse ulikhetene ligger i hovedsak utenfor helsetjenesten. Det siste vi trenger er en helsetjeneste som forsterker disse forskjellene.
FØLG DEBATTEN: og
Velgerne ønsker mer penger til helse
6. oktober legges statsbudsjettet frem. Oljepengene vil ikke fortsette å smøre velferdsmaskineriet slik det til nå har gjort, og det er ingen tvil om at politikerne i årene fremover er nødt til å prioritere hardere. Men vi står ved et veiskille: Hvilket helsevesen ønsker vi for fremtiden?
Et sterkt offentlig helsevesen er noe av det aller beste ved den norske velferdsstaten – og en institusjon vi bør strekke oss langt for å verne om. Det krever at politikerne velger å prioritere helsetjenesten høyere enn i dag.
Det er også i tråd med det norske pasienter vil. Godt over halvparten av befolkningen tror at vi får et helsevesen med mer egenfinansiert helsehjelp i 2030. Samtidig ønsker to av tre velgere at regjeringen bruker en større andel av BNP på helse, ifølge TNS Gallups helsepolitiske barometer fra i år.
Offentlige sykehus må løftes
Enkelte hevder at vi ikke kan hindre en utvikling mot en todeling av helsevesenet, der de som har midler til å betale, vil få de beste tjenestene. Ja, enkelte tjenester vil måtte ligge utenfor det offentlige tilbudet.
Men ved alvorlig sykdom skal ingen tvile på at de får den beste hjelpen i den offentlige helsetjenesten. Valgene politikerne tar nå avgjør hvor viktig lommeboken vil være for den behandlingen vi får når vi blir syke.
For å opprettholde tilliten til den norske helsetjenesten er det avgjørende at regjeringen nå gir sykehusene et løft.
