Replikk

Søvnløse foreldre: Søk hjelp !

Norge mangler et godt tilbud til småbarnsforeldre som sliter med nattesøvnen. Men det finnes metoder som virker.

Trøtt mor og våkent barn

Alle er enige i at søvn er viktig for barnet, men det er viktig for foreldrene også. Foreldre får for lite hjelp med barnas søvnproblemer, mener kronikkforfatteren. (Illustrasjonsbilde)

Psykolog Hedvig Montgomery tar i en kronikk på NRK Ytring opp et viktig tema og foreslår en løsning som vil passe for noen.

Dessverre så vet jeg både av egen erfaring og fra arbeid med barn og søvn at vi trenger flere valgmuligheter. De som har strevd med søvn over tid bør søke hjelp og få hjelp, men tilbudet i Norge er mangelfullt.

Småbarnsforeldre får for lite informasjon om søvn. Vi snakker om skrikekurer, sier vi må akseptere at dette er en tøff tid og forteller skrekkhistorier som gir nybakte mødre unødig angst og skyldfølelse. Det bidrar til er å gjøre problemene enda større for slitne foreldre.

Jeg har to barn. Den første sov «aldri». Våknet tidlig, sov nesten ikke på dagen, hadde innsovningsproblemer og våknet flere ganger i løpet av natten. Vi samsov, prøvde egen seng, ammet og fortvilte. Håret mitt falt av, jeg fikk hukommelsestap, dobbeltsyn og klamret meg til et skranglende sosialt liv. Jeg gråt hos fastlegen og jeg gråt hos helsesøster. Jeg ble anbefalt en skrikekur.

Småbarnsforeldre får for lite informasjon om søvn.

Det fungerte ikke. Det var bare fælt og mammahjertet mitt brast. Vi prøvde om og om igjen fordi vi var så utrolig desperate, jeg tror mange glemmer hvor grusomt det er når man ikke får sove på natten og må stå opp tidlig for å ta vare på barn.

Andremann ble født i Australia. Jeg var midt i en fødselsdepresjon og jeg visste at dette kunne påvirke søvnmønsteret til både mor og barn. I Australia sendte de meg på noe som het «sleep school», heretter søvnskolen.

Et fantastisk tiltak for alle trøtte foreldre, ikke bare dem som slet mentalt. I barselgruppen hadde rundt halvparten vært på søvnskolen. Alle nikket og var enige hver gang noen pratet om søvnskolen. Søvnskolen var «the holy grail».

Søvnskolen var gratis og offentlig støttet. Den handlet ikke om å lukke døren, ignorere barnet og la bittesmå babyer gråte seg i søvn uten å få omsorg. De sa ikke at samsoving var uheldig eller at vi skulle bruke metoder som ikke føltes rett. Den var et hus med mange soverom og felles stue og kjøkken. Et sted der pappaer og mammaer tok med babyen sin, søsken var også velkommen.

Noen sov, andre drakk te og noen var midt i en ´session´ og lærte om søvn og andre babyting. Vi fikk informasjon som var tilpasset trøtte foreldre og lærte ved å gjøre ting sammen. Et sted der vi ikke følte oss som verdens verste foreldre. Mestring.

Mange glemmer hvor grusomt det er når man ikke får sove om natten.

Så hva lærte vi? Vi lærte om søvnsykluser, om utviklingshopp, hvor mye søvn de trenger, når de skal sove, hvor lenge de bør sove, hva vi kunne prøve om a, b, c skjedde, vi lærte begynnelsen på kunsten «hvordan lese ditt barn», at timing var viktig og at vi var gode foreldre som prøvde så hardt. Alt vi lærte var verdifullt, trygt, gradvis og fleksibelt.

Jeg var to dager på søvnskolen og de to dagene har i stor grad påvirket livet jeg lever i dag. Jeg har en gutt på tre år som elsker å sove. Han er trygg, trøtt, sover godt og våkner uthvilt og glad nesten hver eneste dag. Jeg sier nesten, for naturligvis har vi også perioder der vi får lite søvn. Dette er under sykdom, utviklingshopp, eller om han trenger meg for noe. Helt normalt og naturlig. Han er en glad gutt og jeg er en glad mamma.

Jeg etterlyser et lignende tiltak her i Norge. Et sted som gir oss gode teknikker, trygge råd og enkel informasjon som kan løfte oss opp og gi oss ben å gå videre på.

Etter å ha gjort mine egne erfaringer har jeg jobbet som søvnveileder for andre foreldre, og jeg registrerer at behovet for en slik tjeneste er prekært. I dag jobber jeg med psykisk helse under graviditet og etter fødsel. At mangel på søvn i stor grad påvirker foreldres psykiske helse er noe vi vet med sikkerhet. Alle er enige i at søvn er viktig for barnet, men ikke bare for barnet. Søvnen er viktig for foreldrene også, om foreldre ikke er uthvilte blir omsorgsrollen krevende.

Jeg gråt hos fastlegen og jeg gråt hos helsesøster.

De første to årene av et barns liv er kritiske, det er her vi legger grunnlaget for resten av livet. Søvn er forebyggende og hjelper oss med å finne den gode balansen i livet. Helsesøstre gjør sitt beste med de ressursene og den tiden de har, men vi trenger en bedre løsning.

Mennesker trenger mennesker i denne sårbare perioden. Ikke prøv å være en helt om du kjenner at dagene blir for tøffe.

Du er ditt barns største beskytter, og du trenger søvn for å klare den jobben.