I første kvartal av 2016 fikk 443 indere arbeidstillatelse i Norge. Ingen, verken SSB, myndighetene eller næringslivet har oversikt over hvor mange som er i landet totalt. Men det er mange. Trolig tusenvis, og de fleste innenfor IT-bransjen.
Norske bedrifter er helt avhengig av den IT-kompetansen de får fra utenlandsk arbeidskraft. Norge mangler arbeidskraft innen IKT. Vi står overfor store utfordringer i både privat og offentlig sektor som krever digital innovasjon og nye teknologiske løsninger.
Næringslivet skal øke produktiviteten, styrke omstillingsevnen og bli mindre oljeavhengig. Offentlig sektor skal forenkles, digitaliseres og tilby tjenester som ikke er avhengig av fysisk oppmøte eller postgang. De indiske IT-arbeiderne er med andre ord hjertelige velkomne.
Fryktkultur
Men hvordan blir de behandlet? NRK har gjennom en rekke saker de siste ukene skrevet om fryktkultur og ulovlige arbeidstider blant indiske IT-arbeidere i Norge. Kilder som har jobbet tett på Vipps-prosjektet i DNB forteller at indiske IT-arbeidere hos underleverandøren TATA er på jobb opptil 14–16 timer hver dag hele uken gjennom, også på helligdagene. Indiske TATA er en av verdens største leverandører innenfor IT-løsninger. De etablerte kontor i Norge i 2006, og har i dag oppdrag hos flere av våre største selskaper.
Det har kommet fram lignende historier fra Norgesgruppen. Indiske IT-arbeider jobber døgnet rundt. De blir nektet å gå på kino på kveldstid fordi de alltid skal være i beredskap. En av inderne forteller at sjefen kalte han verdiløs, og at han når som helst kan sendes tilbake til India. Det oppleves selvsagt truende for en som vet at TATA har en kø av ansatte hjemme i India som kan overta jobben. Oppholdet i Norge er en stor mulighet som de er livredde for å ødelegge.
Svak innsats
Penger tjent på sosial dumping er tjuvgods. Det undergraver arbeidsforholdene og den rettferdige konkurransen mellom bedrifter. Sosial dumping er et stort, vedvarende og økende problem i norsk arbeidsliv. Det er godt kjent fra bygg- og anleggsbransjen, og etter hvert fra transportbransjen og fiskeindustrien. Nå ser vi det i IT-bransjen, hvor det også omfatter yrkesgrupper med universitets- og høgskoleutdanning.
Norge har etter hvert et brukbar regelverk for å bekjempe sosial dumping. Likevel viser det seg at myndighetenes innsats mot arbeidslivskriminalitet er for svak og lite avskrekkende, ifølge en ny rapport fra Riksrevisjonen. Den viser at tilsyn mot sosial dumping ofte gjennomføres som enkle kontroller av identitetskort og arbeidsavtale, mens lønnsforhold kontrolleres sjeldnere. Mange av Arbeidstilsynets inspektører har gjennomført få tilsyn mot sosial dumping og har behov for mer kunnskap, ifølge rapporten.
Arbeidstakeren straffes
Arbeidstilsynet har mange dyktige folk, men de er mer presset enn noen gang. Både LO og EL og IT Forbundet har bedt regjeringen øke innsatsen mot sosial dumping. Det trengs et krafttak, og det må blant annet inkludere bekjempelse av fryktkulturer som hindrer tips til myndighetene.
Utlendingsdirektoratets praksis bør bli strengere. Dersom underbetaling av arbeidsinnvandrere blir avslørt, har arbeidsgiver brutt et av premissene for arbeidstillatelsen. Den inndras, og arbeidstakeren mister jobben og sendes hjem. Bedriften får et forelegg og kan hente inn en ny gjestearbeider.
Det er for dårlig straff av bedriften, urettferdig behandling av gjestearbeideren og en praksis som skaper grobunn for fryktkultur. Det er en elendig praksis for å bekjempe sosial dumping.
For å lykkes trengs tips fra dem som er tettest på arbeidsplassene. Derfor er varsler en hedersbetegnelse i Norge.
Bransjens egeninteresse
Bedriftene har også et klart ansvar for å hindre sosial dumping. De må skjerpe egne rutiner for å unngå at arbeidskraft blir utnyttet, særlig når det er snakk om underleverandører og innleie. Gjør de ikke det, gambler de med eget rykte. De risikerer å skremme ungdommen bort IKT-utdanningene, og i verste fall mister Norge en av våre viktigste vekstnæringer.
Innsatsen mot sosial dumping må styrkes, og den må tilpasses nye virkeligheten med global arbeidsvandring og press på lønn- og arbeidsvilkår i nye bransjer. Det fortjener gjestearbeiderne, og det er i næringslivets egeninteresse.
FØLG DEBATTEN: og
