Lenge trodde vi at vi hadde lyktes med å bekjempe koronasmitten blant polakker i Norge.
Vi tok full sats for å begrense smitten.
For meg var det naturlig å bidra sammen med andre gode hjelpere og samarbeidspartnere. Jeg utvandret fra Polen for over 40 år siden, og er nå leder for Polonia kulturhus og redaktør for den polsk-norske webportalen polonia.no.
Les kronikken på polsk her. Przeczytaj tę kronikę po polsku.
Men så har smitten blant polakker eksplodert til nesten bibelske dimensjoner:
I månedsskiftet september-oktober steg smitten kraftig, ifølge FHI-rapporten «covid-19 blant polske innvandrere i Norge» fra 10. november.
I uke 8–38 sto de polske smittetilfellene for 5 prosent av smitten blant utenlandsfødte i Norge. Fra uke 39–45 var smitten steget til 27 prosent.
Så langt i pandemien, er det dem som er født i Polen som står for flest smittetilfeller blant utenlandsfødte i Norge. Til nå er totalt 2000 polakker smittet, ifølge FHIs siste tall.
Det er ingen som helt og fullt skjønner årsaken til denne polske smitte-tsunamien som slo innover Norge på senhøsten.
Mest sannsynlig er det såkalt importsmitte, som fraktes over landegrensene av østeuropeiske pendlere.
Det er disse utenlandske arbeiderne som norske myndigheter denne uka varslet at de vil unngå en ny smittebølge fra når de kommer tilbake til Norge etter nyttår.
Ja, polakker står mer eller mindre ubevisst – og kanskje også uforskyldt – i bresjen for denne dramatiske utviklingen i smittespredningen.
Det skjer over hele landet, ikke bare i pressområder og folkerike byer.
Og som pestbærererne i den berømte romanen Pesten av Albert Camus, blir polakkene kanskje snart nektet adgang til Norge.
Hva galt har de gjort for å få status som hovedsmittespredere?
Vi i den polske diasporaen i Norge er meget bekymret over stadig nye, alarmerende tall, selv om smittetilfellene har blitt færre i det siste.
Og ikke minst når byrådslederen i Oslo, Raymond Johansen, varsler om en ny koronakatastrofe, når han kommer med en skrekkvisjon av WizzAirs 84 flyvninger fra Polen til Norge i januar.
Eller Jonas Gahr Støres nylige uttalelser om regjeringens dårlige håndtering av karantenebestemmelsene, der utenlandske arbeidsinnvandrere ble fritatt for karanteneplikten etter en avtale med Norsk Industri.
Er det virkelig slik at polakker alene skal lastes for smittespredningen over det ganske land?
Svaret er både ja og nei.
Ja, fordi de fysisk bidrar til smittespredningen. Det har vi klare tall på.
Og ja, det er alltid noen som bagatelliserer karantenebestemmelsene.
Noen polakker kommer inn i landet med falske koronatester som visst er mulig å få kjøpt for en billig penge i hjemlandet. De gjør dette for å unngå ubetalte perioder, forårsaket av karantenebestemmelsene.
Andre utnytter situasjonen for å oppnå fordeler ved det kaoset som rår når det gjelder helsemyndighetenes anbefalinger.
En annen forklaring er at polakker helst forholder seg til klare forbud eller påbud fra myndighetene.
Anbefalinger blir ofte ignorert, spesielt når de ikke etterfølges av håndfaste straffereaksjoner, som bøter.
Testing på grensene bør derfor være obligatorisk, på lik linje med den obligatoriske karantenen.
Unntak fra karantenebestemmelsene bør absolutt ikke forekomme, uansett om det gjelder for Hurtigrutas filippinske ansatte, utenlandsk helsepersonell eller polakker i oljeindustrien.
Viruset kan ikke stoppes på annen måte enn nettopp med en streng karantene.
Alle må slå hardt ned på forsøk på å omgå de strenge karantenebestemmelsene. Også lovbrytere blant polakker selv.
Hangen til konspirasjonsteorier er også utbredt i det polske miljøet. Mange tror rett og slett ikke på at korona eksisterer, eller de er skeptiske til vaksiner.
Vaksineringen mot korona er et annet kapittel som trenger en målrettet holdningsendring over tid – noe man egentlig bør starte med allerede NÅ.
Den kanskje viktigste årsaken til smittespredningen, er mangelen på tilrettelagt info. Norske myndigheter når ikke fram til et hermetisk lukket, polsk miljø. De har for dårlig, direkte kontakt med det polske miljøet.
Polakker er den aller største gruppen av innvandrere i Norge, og mange er så å si uvitende om norske lover og regler. Få snakker, skriver eller forstår norsk godt nok.
Det er spesielt polske arbeidsinnvandrere eller pendlere med kort botid i Norge jeg skriver om. De har svake eller ingen kunnskaper om norsk samfunn og dets lover og regler. De leser ikke norske aviser, ser norsk TV eller hører på norsk radio.
Mange er dessuten isolert fra storsamfunnet, som følge av at de pendler.
Ofte bor de trangt, blir ofre for sosial dumping og useriøse arbeidsgivere – eller det som verre er: grov utnytting på arbeidsmarkedet.
Mange polakker i Norge lever i et kunstig skapt parallellsamfunn som dessverre brer om seg.
Polakker er Norges «usynlige migranter», en hvit minoritet.
Dermed er de i liten grad omfattet av integreringstiltak, som kun gjelder for flyktninger.
Særlig de «nye polakkene», altså arbeidsinnvandrerne, er og forblir uintegrerte.
Det polske miljøet tas ikke nok med på råd, man snakker «om», ikke «med» innvandrere, et faktum som for øvrig er felles for flere andre innvandrermiljøer.
Det er et gammelt uttrykk som brukes i Polen som passer til situasjonen vi står i: Nihil novi – «intet om oss – uten oss».
Det bør heller være normen enn unntaket i smittevernarbeid.
Smittefaren skaper stor bekymring for at det polske miljøet er blitt en taus, «tikkende bombe» av et parallellsamfunn i Norge.
Viruset gjør synlig de problemene som allerede eksisterte.
Polakkers status i det norske samfunnet har falt betraktelig.
Før var de assosiert med den kjente fagforeningen Solidaritet og frihetskampen i Polen, som helter man så opp til.
I dag er polakkene sett på som arbeidskraft som utfører de jobbene nordmenn ikke vil ha.
Mange tør ikke snakke høyt om problemene de møter på arbeidsplasser eller på boligmarkedet. De vil ikke innrømme at de er fra Polen, samtidig som polske, politiske konflikter importeres til Norge og skaper splid.
Da blir det vanskelig å dra i samme retning. Den felles dugnaden blir umulig.
Men det er ikke for sent å stoppe importsmitten. Polakker, og alle andre innvandrergrupper, må tas med på råd.
Mer direkte dialog med myndighetene må til, og et mer målrettet informasjonsarbeid rettet direkte mot innvandrergruppen, i tillegg til SMS-er med smitteverninfo på eget språk.
Og det trengs polskspråklige media for å ivareta informasjonsbehovet. Vi samarbeider gjerne direkte med NRK.
Men først må innvandrergruppene få mer penger til å gå sammen og ta kampen mot smitten.
Viruset kjenner ingen grenser.
(Kronikkforfatteren er medlem av Høyre og varamedlem i Søndre Nordstrand komité for oppvekst-, kultur- og fritid. Hun er i tillegg vara til Helsedirektoratets brukerråd.)
