Fredag konfronterte den japanske kystvakten seks kinesiske overvåkningsfartøyer i det de inntok det japansk-kontrollerte farvannet som omslutter en omstridt øygruppe i Østkinahavet. Hendelsen markerer en dramatisk eskalering av en konflikt som har sendt det bilaterale forholdet under frysepunktet.
Situasjonen kan være farlig, og man kan ikke utelukke ytterligere eskalering mellom de to sjømilitære stormaktene.
LES OGSÅ: Rasende kinesere vil ha krig
Spilles imidlertid kortene riktig i Beijing og Tokyo vil konfliktnivået kunne trappes ned før militære trefninger finner sted. Mye tilsier at nettopp dette vil skje. Dagens spente situasjon vil likevel kunne føre til tiltagende aktivitet i og rundt det omstridte området, og slik undergrave sikkerhet og stabilitet i en region av raskt voksende økonomisk og geopolitisk betydning.
Store petroleumsforekomster
Striden står om den suverene råderett over fem små og ubeboelige øyer knapt 170 km nordøst for Taiwan. Øygruppen betegnes i Japan som Senkaku, i Kina som Diaoyu. Japan annekterte øygruppen formelt i 1895. De allierte seierherrene, med USA i spissen, overtok kontrollen over øyene som en del av San Francisco-traktaten og oppgjøret etter annen verdenskrig.
FNs økonomiske kommisjon for Asia og det fjerne Østen avdekket i 1968 store petroleumsforekomster i havbunnen rundt øygruppen, og noen få år senere fremmet Kina krav om råderett over området med utgangspunkt i sin historiske befatning med øyene alt fra 1400-tallet av. Kinas territorielle krav falt imidlertid for døve ører, og USA tilbakeførte i 1972 kontroll over øyene til Japan.
Ville hindre provoserende borgermester
Det har de senere år vært flere diplomatiske konfrontasjoner mellom Kina og Japan på grunn av øyene. Konflikten blusset opp på ny da den japanske regjeringen 10. september annonserte at de hadde inngått en avtale om å kjøpe tre av øyene av deres private eiere for drøyt 145 millioner kroner.
Paradoksalt nok kjøpte regjeringen øyene for å hindre at Tokyos borgermester, som gjerne betegnes som en hauk og en nasjonalist, skulle kjøpe og utvikle øyene på en måte som ville være provoserende overfor Kina.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Oppkjøpet falt imidlertid ikke i god jord, og har satt sinnene i kok i store deler av Kina.
Kinesiske myndigheter har reagert i kraftige ordelag, og det kinesiske forsvarsministeriet hevder sin gjengjeldelsesrett i det omstridte området. I løpet av helgen strømmet rapportene inn om de største og mest omfattende anti-japanske demonstrasjoner, flere av voldelig karakter, siden diplomatiske forbindelser ble opprettet mellom landene i 1972. Japanske fabrikker, forretninger, restauranter og biler settes i brann, og japanske borgere utsettes for vold på åpen gate. Flere japanske elektro- og bilfabrikker har inntil videre stanset sin virksomhet i Kina.
Nasjonalistisk tankegang
Kinesiske myndigheter har uttrykt støtte til og sympati for demonstrantene, noe som trolig har bidratt til demonstrasjonenes styrke og omfang.
Støtteerklæringene fra øverste hold preges av nasjonalistisk tankegang. Det trekkes paralleller mellom Japans kontroll over øygruppen og japansk imperialisme før og under andre verdenskrig. Dette setter sterke følelser i sving hos den jevne kineser på grunn av Japans okkupasjon av Kina på 1930- og 40-tallet.
Konfrontasjonene rundt øyene har enn så lenge begrenset seg til den japanske kystvakten og sivile kinesiske overvåkningsskip. Så lenge militære fartøyer holdes utenfor ligningen vil utsikten for trefninger være fraværende. Japan og Kina har også omfattende handel med hverandre, og den store økonomiske kostnaden ved en væpnet konflikt har trolig betydelig avskrekkende effekt både i Tokyo og i Beijing. En krig vil heller på ingen måte være noen enkel affære for Kina, ettersom Japan forvalter den sterkeste marinestyrken i Asia.
LES OGSÅ: Japanske bilfabrikker i Kina stanser produksjonen
Tilliten verdig
Det er langt mer som tilsier at konflikten vil trappes ned snarere enn eskalere til et kritisk nivå i tiden som kommer.
I opptakten til en formell avtale om fred og vennskap som ble inngått mellom Kina og Japan i 1978 foreslo Deng Xiaoping, som forhandlet på vegne av Kina, at man skulle overlate til en fremtidig og klokere generasjon statsledere å finne en tilfredsstillende løsning på konflikten. Nå er det opp til denne generasjons japanske og kinesiske ledere å vise seg tilliten verdig.
