Presset for å fjerne Rune Øygard som ordfører i Vågå tok en ny vending fredag. Til da hadde Arbeiderpartiledelsen godtatt at spørsmålet om hans politiske framtid skulle vente på rettens endelige avgjørelse. Implisitt var det en beskjed om at noe annet kunne innebære en forhåndsdom.
Sex-prat
Det som fikk partisekretær Raymond Johansen til å reagere var offentliggjøringen av samtalene mellom Øygard og den fornærmede jenta, den gangen 14 år gammel.
Etter partiledelsens syn var innholdet så grovt at en ikke lenger kunne avvente rettens gang. Ingen person som har høye tillitsverv på vegne av Arbeiderpartiet kan beholde tilliten med den typen sex-chatting retten da fikk dokumentert, mente partisekretæren.
Taushet ble umulig
Når partiledelsen reagerte så hurtig, er grunnen at den mente det var uholdbart å avvente rettens videre gang før en tok stilling til spørsmålet om politisk tillit. Det som hadde blitt presentert for retten og offentligheten fredag, og som Øygard selv bekreftet, var i seg selv uakseptabelt, mente Arbeiderpartiet og helt sikkert de aller fleste andre.
Den selvpålagte tausheten i frykt for forhåndsdom, som partiet så langt hadde praktisert, ble ikke lenger politisk mulig. Pågående medier ville etter nyheten kom fredag, ikke slått seg til ro med å vente til rettssaken var over for å høre Arbeiderpartiets syn.
Kan ikke kaste ordfører
Behovet for et tydelig budskap gjorde at man, slik man ofte kan gjøre i tilspissede situasjoner, gikk litt langt. Kommuneloven er nemlig helt entydig. Ingen, heller ikke Arbeiderpartiets toppledelse, kan kaste en ordfører. Der er kommuneloven ikke til å misforstå. Skal en ordfører gå av midt i en periode, må det skje frivillig.
Arbeiderpartiet kan, om partiet vil, ekskludere en person fra partiet, men vedkommende vil fremdeles være valgt ordfører for resten av perioden. Det er kun dersom en ordfører gjør seg skyldig i økonomiske misligheter av kommunens økonomiske midler, han eller hun kan miste vervet midt i en valgperiode.
Tydelig budskap viktigst
Derfor justerte også Arbeiderpartiet sine uttalelser. Nå heter det at partiet gir Øygard et råd om å trekke seg, fordi han har opptrådt på en måte som er uforenlig med å ha et tillitsverv på vegne av Arbeiderpartiet. Den hurtige reaksjonen fikk også den konsekvens at partiledelsen her var ute med sin konklusjon før både fylkesparti og lokallag.
I praksis altså et svært sterkt press nedover i partiorganisasjonen. Partiledelsens utspill fredag viser at her var hensynet til å ha et tydelig budskap utad det avgjørende. Det var overordnet en mulig kritikk for å bidra til forhåndsdømming og å belaste Øygard dobbelt opp.
Vågå Arbeiderparti avgjør
Øygard selv innser nok at han i praksis er ferdig som ordfører. Det er vanskelig å tolke hans anger og innrømmelse av at han har gått over streken i sine Skype-samtaler med den fornærmede i saken, på en annen måte. Hans viktigste motiv i øyeblikket er likevel å opptre på en måte som ikke svekker hans stilling i den pågående rettsaken, der tiltalen ikke handler om dette, men om seksuelle overgrep.
Åpenbart mener han det ville være en halvveis innrømmelse av skyld å trekke seg fra vervet nå, midt under rettsaken. Det er det helt åpenbart ulike meninger om. Andre ville nok se det som en styrke og en klok vurdering om han legger vekk sin kamp for å beholde et ordførerverv, slik saken nå har utviklet seg.
Øygard vil avvente kveldens møte i Vågå Arbeiderparti, før han tar endelig stilling. Det er dette partilaget han føler seg knyttet til og der det er sterke bånd begge veier. Det er derfor en dramatisk ramme rundt avgjørelsen hans gamle venner i partilaget må ta. På forhånd er meningene delte og ingen tør spå om utfallet.
Ordfører beskyttet
Kommuneloven gir altså en ordfører svært sterk beskyttelse. En statsråd i en regjering, eller en byråd i Oslo kommune ville uten videre måttet gå av i en tilsvarende situasjon. Men ikke ordføreren i Oslo, nødvendigvis.
Et ferskt eksempel er Høyres ordfører Per Ditlev Simonsen som ble tvunget til å trekke seg før kommunevalget i 2007. Hemmelige utenlandske bankkonti dukket opp og truet med å ødelegge Høyres valgkamp.
Erna Solberg la et ikke ubetydelig press på den populære Oslo-ordføreren, for å rydde unna smitteeffekten av en potensiell politisk problemsak. Men ville han, kunne Ditlev-Simonsen insistert på å bli sittende.
Utsatte lokalpolitikere
Hensikten med det sterke vernet har blant annet en begrunnelse i den spesielt utsatte situasjonen en politiker i et tett lokalmiljø kan få. I omstridte saker kan en stemningsbølge svært lett smitte over i partipolitikken og utsette blant annet en ordfører for usaklig press.
Nå må vi vente en stund til på avgjørelsen om ordførervervet i Vågå. Øygard, som i dag er permittert fra vervet med lønn, har antydet en løsning med fortsatt permisjon, men da uten lønn og godtgjørelser. Muligens kan det fjerne noe av presset mot ham i ordfører-saken, men like fullt vil han formelt beholde ordførervervet, og i spørsmålet om tillit eller mistillit, vil en ikke være kommet noe lenger.
