På den ene siden i kampen om straffelovens § 202 - “sexkjøpsloven” - står de som mener kjøp og salg av sex er prinsipielt galt, og derfor bør forbys. På den andre siden er de som mener et slikt forbud er galt, fordi det er en inngripen i individets frihet til å bestemme over egen kropp. Hvem kan vel nekte voksne, samtykkende personer å gjøre det de vil med hverandre?
Dette retoriske spørsmålet er et hyppig brukt ankepunkt mot å kriminalisere sexkjøpere. Om salg av seksuelle tjenester skjer mellom voksne mennesker, uten elementer av tvang - er det da riktig å kriminalisere de involverte?
Ikke til for mindretallet
Men vi lever ikke i en ideell verden. Det er som regel sosioøkonomiske forhold og foreldede maktstrukturer som tvinger personer inn i prostitusjon - en levevei som ofte ledsages av vold, helsefare, psykologiske traumer og menneskehandel.
Sexkjøpsloven er ikke til for å skjerme det lille mindretallet av prostituerte som er ressurssterke, og som har valgt å drive med sexarbeid av egen frie vilje - for eksempel for å finansiere studier.
LES OGSÅ: «Er sexkjøploven en seier?»
Sexkjøpsloven er til for å beskytte det store flertallet som havnet i prostitusjon fordi det var eneste utvei, eller som er ofre for menneskehandel; et flertall som utsettes for overgrep, utnyttelse, helserisiko og psykiske belastninger, og som ville ha valgt annerledes om de kunne.
NRK har tidligere presentert anslag som tilsier at så mye som åtte av ti prostituerte er voldsutsatt. Det er denne gruppa som først og fremst må tas hensyn til når vi vurderer om vi skal beholde loven.
Mindre attraktivt marked
Forbudet mot kjøp av sex var ment å skulle endre holdninger og redusere etterspørselen på sexmarkedet. Evalueringa av sexkjøpsloven i Norge viste at loven har hatt ønsket effekt: Etterspørselen har gått noe ned og bakmennene tjener mindre penger. Norge er rett og slett blitt et mindre attraktivt land å drive prostitusjonsvirksomhet i.
Men evalueringen har mangler. Den kommer kort tid etter at loven trådte i kraft. På grunn av virksomhetens natur er det et felt hvor pålitelig statistikk er vanskelig å fremskaffe. Det er derfor viktig å innhente mer kunnskap. Vi mener lovens legitimitet bør vurderes etter hvor godt den egner seg til å begrense lidelsen som ofte følger med prostitusjon.
Skulle det vise seg at loven ikke har ønsket effekt, eller i aller verste fall forverrer situasjonen for de prostituerte, må vi være åpne for å justere praksis, til det beste for utsatte personer.
Må håndheves riktig
Å fjerne forbudet mot kjøp av sex nå, vil i praksis bety en legalisering. Den potensielt normgivende effekten av dette er et argument for å beholde loven. Det er gjort fremgang med å strupe etterspørselen som menneskehandlere skor seg på. En legalisering av sexkjøp vil kunne reversere denne fremgangen.
En framtidig evaluering må ha et så godt datagrunnlag som mulig - en eventuell lovendring kan ikke gjøres på sviktende grunnlag. Det bør derfor være en prioritet å sørge for at loven håndheves godt og riktig i hele landet.
Vi er kritiske til at prostituerte brukes som verktøy i jakten på kriminelle. Politiaksjoner for å avdekke hallikvirksomhet, menneskehandel og sexkjøp må ikke føre til at situasjonen for prostituerte forverres. Politiets innsats må rettes mot den som kjøper sex.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Det er i alle tilfeller livsviktig at sexkjøpsloven kombineres med gode «exit»-tiltak for prostituerte, slik at de som loven er ment å hjelpe, faktisk får muligheten til å begynne på nytt. Det offentlige støtteapparatet for personer i prostitusjon må styrkes. De som ønsker å slutte med prostitusjon, må få tilbud om utdanning, arbeid og bolig. Bevilgningene til organisasjoner som arbeider for å bedre situasjonen for prostituerte må øke.
«Hippieidealer»
Det er mulig å spore standpunktet til de i den grønne bevegelsen som er skeptiske til et sexkjøpsforbud tilbake til det noen vil kalle «hippieidealer»; ønsket om et samfunn hvor tabuer knyttet til kropp og seksualitet avlives, for eksempel. I et slikt samfunn skal skamfølelsen gjøre seg minst mulig gjeldende, og rammene for hva voksne samtykkende mennesker kan gjøre med hverandre være vide.
Dette er egentlig en ganske fin idé. Derfor vil vi blant annet jobbe for mer mangfoldig og solid seksualundervisning i skolen. Den må handle om respekt for egne og andres grenser, og om at sex skal være sunt, samtykkende, spennende og fint.
FØLG DEBATTEN: Ytring på twitter
Men med utgangspunkt i den solidaritetstanken som gjennomsyrer grønn ideologi, er det viktig å føre den politikken som i størst grad hindrer undertrykking og lidelse. Per i dag har vi ikke grunnlag for å tro at dette betyr å fjerne sexkjøpsloven.
En lov som gjør inntjeningsmulighetene for bakmenn mindre, kombinert med et godt støtte- og beredskapsapparat, vil være gode tiltak for å hjelpe mennesker ut av nød. Sexkjøpsloven bør beholdes, og håndheves bedre.
