Se andre spille

Visste du at det finnes folk som synes det er gøy å se på at andre spiller dataspill? Slår det deg som rart? Det overrasker meg ikke.

Senest onsdag 27. februar ba programlederen i Dagsrevyen oss seere følge med for å finne ut hvorfor folk drar til Oslo Spektrum for å se den amerikanske YouTube-stjernen Markiplier spille dataspill. Før innslaget ble det forklart at han på sin YouTube-kanal «spiller, og dessuten lager en del tull og tøys». Det er tydeligvis ikke vanskeligere enn det å bli berømt på Youtube. Reporteren på stedet reddet situasjonen litt ved å si at dette var litt som å se et band, og jentene som ble intervjuet forsvarte interessen sin så godt de kunne.

Johaugs rulleski trumfer dataspill

Noen som kunne forklare hva Markiplier faktisk gjorde på scenen var ikke til stede, til tross for at NRK selv har Filmpolitiet i sin stab. Jeg tror ingen ble særlig kloke på hva som foregikk i Oslo Spektrum, men alle som så innslaget tenkte sannsynligvis at dette var noe nytt og rart. Jeg ser noe absurd i at det i samme sending var en sak om at Therese Johaug ikke skal trene mer på ski før til sommeren. Hun skal gjøre comeback på rulleski.

Budskapet virker klart: At folk er villige til å se noen spille dataspill krever en forklaring, men det er helt naturlig at det er morsomt nok å se på at folk går på ski til at det faktisk er relevant å fortelle at Johaug ikke skal gå på ski før til sommeren. For så å presisere at det da er snakk om rulleski. Det var også nylig kun en gladsak å høre på radioen da folk møtte opp på Youngstorget i Oslo kl. 6.30 om morgenen på en arbeidsdag for å se på at folk gikk på ski i sirkler i Sør-Korea. Det var meg bekjent ingen spørsmål til de oppmøtte om hvorfor de kom.

Ovenfra og ned

Vinklingen mot Markiplier er kanskje ikke så unaturlig. Det er et generasjonsskifte mellom de som ser på Youtube og de som ser på Dagsrevyen, og dette er tydeligvis fortsatt fremmed for den eldre generasjonen. Problemet er at ovenfra-og-ned-vinklingen bidrar til å skape avstand mellom de nevnte generasjonene der de kunne bygget bro. Fans av Prebz og Dennis tør kanskje ikke engang nevne hobbyen sin, fordi de kan bli ledd av eller få ubehagelige spørsmål. «Liker du å se andre spille dataspill? Hva i all verden er poenget med det?» En slik relasjon mellom foreldre og barn kan umulig være positivt.

Og enda verre: Hvis barna rett og slett bare arver konservative holdninger fra foreldre om dataspill. Plutselig er det helt legitimt å henge ut den jenta i klassen som liker å se på youtubere. «Det er jo bare bortkastet tid».

Utfordrer seg selv

Dette fikk jeg kjenne ganske godt da jeg som ungdom spilte Grand Theft Auto III. Spillet var det første av sitt slag, med en åpen verden i tre nydelige dimensjoner. Det bød på grensesprengende frihet. Man kunne gjøre alt fra å kjøre pasienter i sykebil til å skyte vilt rundt seg på gata. Media valgte å fokusere på det sistnevnte. Jeg var i utgangspunktet bare lykkelig for å få snakke om noe som interesserte meg i en familiemiddag, men var ikke forberedt på spørsmålet som ventet. «Hva er det med vold du finner underholdende?»

Det er fint med kritiske spørsmål, men dette må vel sies å ha vært noe ledende. Det tok meg en stund å komme frem til at det jeg likte i Grand Theft Auto, som i andre spill, var mestringsfølelsen. Spill underholder fordi man får utfordret seg selv, enten man spiser gule baller som Pac-Man eller rømmer fra politiet i Grand Theft Auto. Vold i spill er en viktig debatt, men jeg kan ikke se at temaet dominerer så kraftig i noe annet underholdningsserie. Ingen forbinder film utelukkende med vold på samme måte som med spill. Her har media spilt en rolle.

Blir gode i engelsk

At media snakker dataspill ned gjør det vanskeligere å ha det som hobby, enten man spiller det selv eller man liker å se andre spille, og det skaper fordommer fra de rundt, om man skulle ha en drøm om å satse på spill selv. Det tar noen år før man blir reflektert og tøff nok til å stille andres hobbyer i det samme absurde lyset. «Liker du å se på at andre går på ski? Hva i all verden er poenget med det?» og «Ser du på film? Hva er det med sexscener som interesserer deg?» Innen man lærer å svare for seg, kan drømmen ha vært knust.

Jeg møter skepsisen ofte hos kolleger med barn. Fokuset er på potensielle negative konsekvenser. At de blir betraktelig flinkere i engelsk er ofte en sidesak sammenlignet med det at de sitter stille når de spiller. Til sammenligning kan de som leser bøker få sitte så mye de vil. Og uansett: Hvilke andre fritidsaktiviteter blir studert med så store argusøyne som dataspill? Hvorfor kan man ikke anerkjenne at fritidsaktiviteter er noe man har for å koble av, enten det er å se på det TV-en serverer mellom reklamepausene eller om man inntar luften som Owlboy?

Medias rolle

Rett skal være rett, media har gjort fremskritt. Siden 2013 har det jevnlig kommet saker, i flere medier (VG, NRK, Nettavisen), om at folk tjener penger på å spille data. Overskriftene har vært fulgt opp med setninger som at «flere av oss har en jobb foran en PC, men få av oss lever av å spille på den.» Se for deg en lignende sak om Marit Bjørgen. «Marit tjener penger på å gå på ski! Flere av oss går søndagsturer, men få av oss lever av det.»

Hva er det med akkurat dataspill som gjør at det fortsatt er så uforståelig at det kan være underholdning? Prebz og Dennis har hatt tilsvarende show som Markiplier i flere år. Er dette virkelig noe nytt og rart? Og hvor er saken hvor man spør TV-seere hvorfor de ser på at folk lager mat i «4-stjerners middag»? Eller hvorfor noen vil betale for å se Atle Antonsen snakke? For ikke lenge siden så hele nasjonen på to voksne menn spille sjakk i flere timer i strekk. I flere dager. Ikke her heller stilte noen spørsmålet om hvorfor noen egentlig så på.

Bedre enn passiv TV-titting

Personlig ville jeg vært mye stoltere om barnet mitt aktivt fant underholdning på Youtube eller løste gåter og utfordringer i spill enn om vedkommende passivt inntok lineær-TV.

Dataspill vokser, og det får stadig flere avgreninger. Sporten i NRK har gjort store fremskritt den siste tiden, ikke minst med dekningen av CS: GO-finalen i ESL-ligaen. Og det er heldigvis en stund siden det har vært en sak om vold i spill, eller at om at «Han tjener penger på å spille data!». Prebz og Dennis ble hyret inn på P3. Folk flest ser nok at youtubere gjør mer for pengene enn å spille data, og at det er forskjell på meg som liker å spille data og en e-sportsutøver.

Spill begynner å bli et voksent medium.

Nå må de store mediehusene begynne å behandle det deretter.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter