Psykologi må bli pensum!

Norske elever mangler det aller viktigste i skolesekken. Psykologi må inn på lærerplanen i norsk skole. Først da blir skolesekken komplett.

Ung dame leser bok ved skrivebord

Helt spesifikk kunnskap om vårt mentale liv er nødvendig. Den vil gi bedre kart og kompass til det mentale terrenget og dermed gi elevene et verktøy til nytte og glede for resten av livet, skriver president i Norsk psykologforening, Tor Levin Hofgaard

Foto: Wolfgang Zwanzger www.20er.net
Byline Tor Levin Hofgaard
President i Norsk psykologforening
Kronikkvignett Ytring

I et opprop til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ber nå seks organisasjoner om at barn og unge får grunnleggende kunnskap om hvordan man kan opprettholde god psykisk helse – med like stor selvfølge som at elevene lærer om anatomi, kroppsøving og ernæring.

Den innholdsrike læreplanen har et uforståelig hull. I klasserommet lærer ungene om sin fysiske natur, mens psyken ikke er beskrevet i læreplanverkets læringsmål. Det betyr at norske elever får en for snever forståelse av livet, rett og slett. Det er uakseptabelt.

Vi trenger en gymtime for tanker og følelser!

Tor Levin Hofgaard

Denne livsnødvendige ABC’en i mentalkunnskap må også få plass i skolesekken. En rekke organisasjoner, som Norsk psykiatrisk forening, Lektorlaget, Mental Helse Ungdom, Elevorganisasjonen, Rådet for psykisk helse og Psykologforeningen går i disse dager sammen om et opprop: «Boken som mangler». Vi ber kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen justere skolepensum, og ta initiativ til en utredning om hvordan slik kunnskap kan få tydeligere plass i skolen.

Det hele mennesket

Kropp og sjel – sier vi. Tradisjonelt har det gitt mening å splitte menneskenaturen i en fysisk og en psykisk del. I dag vet vi bedre, og er opptatt av «Det hele mennesket», og av den gjensidige avhengighet mellom de to deler.

I fjor lanserte vi begrepet «Barneløftet» under Arendalsuken. Kravet om å få enkel psykologi inn i læreplanens læringsmål er en oppfølging av dette. Vi trenger en «gymtime for tanker og følelser». Lite, om noe, vil gi barn i Norge en bedre byggestein for et godt liv.

Ingen skal måtte gå gjennom 13 års skolegang uten muligheten til å få styrket sin sosiale og emosjonelle kompetanse.

Tor Levin Hofgaard

Vi anerkjenner at mange elementer i dagens skole gir kunnskap om livet. Vi mener likevel at helt spesifikk kunnskap om vårt mentale liv, om hvordan tanker, følelser og handlinger henger sammen er nødvendig. Den kunnskapen vil gi bedre kart og kompass til det mentale terrenget og dermed gi elevene et verktøy til nytte og glede for resten av livet – både som selvstendige individer, foreldre, partnere, arbeidskolleger og samfunnsborgere.

Les også:

Ta Ludvigsen-utvalget på alvor!

Isaksen kan begynne med å ta Ludvigsen-utvalgets NOU «Fremtidens skole» på alvor: «Fagene i skolen trenger fornyelse for å møte fremtidige kompetansebehov i arbeids- og samfunnslivet. For at skolegangen skal bidra til elevenes mestring av livet som privatpersoner, samfunnsborgere og yrkesutøvere, må skolen i samarbeid med hjemmet legge til rette for at elevene utvikler mange ulike kompetanser og en god forståelse av det de lærer.»

Vårt krav fremsettes på vegne av alle barn, ikke bare de som sliter.

Tor Levin Hofgaard

Lederen i lektorlaget, Gro Elisabeth Paulsen sier det slik: «Kunnskap om hva som påvirker menneskers psykiske helse er viktig for oss alle. Temaet kan belyses fra ulike vinkler og fag, men det trengs mer oppmerksomhet om hvordan det skal inngå i den allmennkunnskapen som alle barn og unge bør få med seg fra skolen.»

Også elevorganisasjonens leder Kristoffer Hansen er like tydelig: «Den store utfordringen vi står overfor med ungdom som sliter med psykisk helse reflekteres ikke i hva man lærer om på skolen. Elever må ha kunnskap og forståelse om disse tunge spørsmålene, og det er helt nødvendig at dette blir satt på timeplanen.»

På vegne av barna

Dagens skole sliter med flere utfordringer, som mobbing og frafall. Vi ser ikke bort fra at økt kunnskap om individets vanlige reaksjoner og tankemønstre, vil hjelpe disse problemene. Men de er ikke vårt anliggende nå. Vårt krav fremsettes på vegne av alle barn, ikke bare de som sliter. Ingen skal måtte gå gjennom 13 års skolegang uten muligheten til å få styrket sin sosiale og emosjonelle kompetanse, gjennom kunnskap. Det må være et allmenndannelsesprosjekt, slik skolen alltid har vært.

Den innholdsrike læreplanen har et uforståelig hull.

Tor Levin Hofgaard

Enkelte vil hevde at barna lærer om dette gjennom andre fag, opplevelser og erfaringer. Og mange skoler landet rundt har gjort mye for å tette kunnskapshullet – gjennom ulike prosjekt og programmer. Men da skjer det usystematisk og ikke etter nasjonale retningslinjer og læringsmål. Det kan da ikke være opp til den enkelte kommune, rektor eller lærer hva læringsutbyttet i dette kanskje mest basale av alle felt skal være? Det er da ikke valgfritt om ungene i skolekretsen lærer kjemi?

Kan ikke vente

Ludvigsen-utvalget peker på skolens brede mandat, der de ulike skolefag må begrunnes ut fra en rekke hensyn, der relevansen må sees som både nyttig, allmenndannende, samfunnsmessig og kulturell: «Skolens samfunnsoppdrag omfatter mer enn kompetansemål i fag. Skolen skal også støtte elevenes identitetsutvikling, legge til rette for gode mellommenneskelige relasjoner og arbeide systematisk med det sosiale miljøet på skolen». Vi kan ikke se noen tungtveiende argumenter for å vente lenger.

Det er riktignok stofftrengsel i skolen. Men livsmestring er et viktig begrep i NOU’en. Den peker på at å gi kompetanse i samarbeid, ansvarlighet, empati, selvkontroll og selvhevdelse må være en sentral oppgave for skolen. Derfor må kunnskapsministeren sørge for at alle elever får grunnleggende kunnskap om hvorfor vi er som vi er. Psykologi må spesifikt inn på læreplanen. Først da blir skolesekken komplett.