Da justisministerens bil ble satt i brann var det en omfattende overvåking av eiendommen på Oslos vestkant. Det var montert sensorer på dørene og PST hadde montert skjulte kameraer i buskene.
Det var også satt opp ikke mindre enn seks overvåkingskameraer rundt tomten. Riktignok var det bare et av dem som virket denne natten. Men det var det bare Laila Bertheussen, politiet og sikkerhetsfolkene som visste. I ettertid har politiet også hentet ut data fra helseappen på Bertheussens mobiltelefon.
Videopresentasjon i retten
Det har tidligere vært omfattende bevisførsel på dette punktet. Blant annet har retten fått høre om minuttene da PST mener at bilbrannen startet.
Nå fikk retten se alt i sammenheng. Etterforskerne hadde laget en omfattende videopresentasjon som viste det hele. Der kunne dommerne med egne øyne se hvordan ytterdøren ble åpnet. Like etter gikk overvåkingskameraet som viste bilen i frys. Samtidig var det bevegelser på Bertheussens mobiltelefon.
Det tok seks minutter før kameraet var tilbake i drift, da viste bildene at brannen var et faktum. Drøye halvminuttet senere gjorde mobiltelefonen en vertikal bevegelse før den ble koblet til laderen. Alt dette skjedde mens de to skjulte kameraene uavbrutt filmet området utenfor huset.
Aktoratet mener at det var Laila Bertheussen som koblet ut kameraet. De hevder videre at hun gikk ut og tente på bilen før hun tok med seg telefonen opp i andre etasje, satte den til lading og la seg til å sove.
Statsadvokatene tillot seg likevel et tankeeksperiment i utspørringen av PSTs etterforsker.
«Hvis det var utenforstående som startet brannen, hva måtte vedkommende hatt kjennskap til for å unngå å bli fanget opp av overvåkingen?», ville aktor Marit Formo vite.
Svaret var ganske tydelig. «For å komme i posisjon til å tenne på må man ta seg inn på eiendommen. Vi ser ingen personer på de skjulte kameraene. Et annet poeng er at et det var satt opp seks kameraer rundt boligen. Det var bare Bertheussen og teknikerne som visste at de ikke fungerte.
Du må også ha tatt deg inn i boligen hvis du legger til grunn at gjerningspersonen har dratt ut kabelen. Da må du også ha kjennskap til hvordan dette er satt opp for å dra ut riktig plugg».
Det er grunn til å tro at dommerne har merket seg disse setningene. Videopresentasjonen kan ha vært virkningsfull i seg selv. Sammen med vitneforklaringen kan det hele ha fremstått ganske overbevisende. Det var neppe tilfeldig fra aktoratets side at videoseansen kom på rettens siste dag.
Så er det viktig å presisere at kameraene heller ikke viste Laila Bertheussen på noe tidspunkt før eller etter brannen startet. Hun nekter all skyld også på dette punktet. Hvis retten skal se bort fra forklaringen hennes må dommerne være helt sikre på at den ikke kan stemme.
Språkeksperten kom sterkt tilbake
En annen som fremstod overbevisende var språkforsker Sylfest Lomheim. For andre gang kom han hele vegen fra Kristiansand for å forklare seg om språket i de ulike forsendelsene til advokat Elden.
For to uker siden ble han sendt hjem av nettopp Elden fordi han ikke hadde skrevet en formell rapport om sine funn og synspunkter. Det kan ha vært en tabbe av forsvareren. Lomheim var sikrere i sin sak nå enn forrige gang han var i vitneboksen.
«Man skal være forsiktig med hundre prosent, men at det er en voksen person og at vedkommende har norsk som morsmål er bortimot sikkert. Det er litt mindre sikkert at det er en kvinne, men analysen peker også i retning av det, og at det er samme person som har skrevet alle tekstene jeg har vurdert», var hans oppsummering.
Forsendelsene til Elden er som kjent ikke en del av tiltalen. Men det er bred enighet om at avsenderen også må ha vært involvert i trusselhendelsene. I det lyset må man kunne si at aktoratet fikk inn et sluttpoeng med språkforskerens vitnemål.
Lomheim sa det i grunnen godt selv. «Hvis folk hadde vært klar over hva de avslører om seg selv bare ved å skrive på et papir, er det mange som kanskje ikke hadde skrevet så mye», konkluderte han.
Det er nok et poeng det også.
