Denne kronikken er et svar til teksten «Feil medisin til helsevesenet»
I kronikken «Feil medisin til helsevesenet» viser Audun Lysbakken at SV fortsatt ikke evner å sette pasientens behov i sentrum. Etter åtte år med rødgrønn regjering så vi at ventetidene i helsetjenesten hadde økt og mangfoldet ble begrenset.
Det var systemets kvoter, ikke pasientenes behov, som avgjorde hvor fort hjelpen kom. Det er spesielt alvorlig for pasienter med rusproblemer og psykiske lidelser. Systemet har hindret dem i å få hjelp når det haster og mens de er mest mottagelige for det.
I år innfører regjeringen fritt behandlingsvalg. Reformen styrker pasientens rettigheter og skal gi raskere hjelp ved blant annet å la pasientene velge behandling hos private og ideelle, uten å være avhengig av tykkelse på egen lommebok. Med dagens system er det slik at når helseregionenes kjøp av privat kapasitet er brukt opp, må pasientene enten vente eller selv betale for å få rask hjelp. Det er systemets behov, ikke pasientens behov, som avgjør når hjelpen kommer.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Twitter
Fra sist til først i køen
Regjeringen starter med å innføre fritt behandlingsvalg innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengige og innen psykisk helsevern. Før har disse pasientene vært de siste til å få nye pasientrettigheter. Denne gangen er de først.
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet er imot. Likevel klarte de ikke selv å gi pasienter med rusproblemer og psykiske lidelser rask hjelp. Nå sier de altså nei til å innføre nye pasientrettigheter, som vil bidra til å nå akkurat det målet. Pasientene det gjelder møter tiltaket med åpne armer, men de rødgrønne sier fortsatt nei. Arbeiderpartiet har allerede varslet at de vil reversere reformen så fort de får sjansen. Det er ikke første gang Arbeiderpartiet går imot å styrke pasientens rettigheter, men det er første gang de går til valg på å svekke dem.
At SV og de andre rødgrønne partiene er redde for private og ideelle aktørers evne til å supplere det offentlige helsevesenet, er ikke noe nytt. Vi mener det gir mer makt til pasientene, for SV er det en trussel mot systemet.
LES OGSÅ: Flertall for fritt behandlingsvalg
Arrogant av SV
Lysbakken skriver at fritt behandlingsvalg er minst egnet for lidelser innen rus og psykisk helsevern. Ifølge SV passer fritt behandlingsvalg kun for enkle lidelser. De kan neppe ha fulgt med i timen. Det er allerede et stort innslag av private og særlig ideelle som utfører behandling for disse gruppene. Innen rusbehandling har de ideelle vært pionerer i utviklingen av nye behandlingstilbud i Norge.
Rusavhengige selv har ofte god oversikt, og klare meninger om hvilke tilbud som er best tilpasset deres behov. Det er uhorvelig arrogant av SV og Lysbakken å si at fritt behandlingsvalg gjør ruspasienter til "prøvekaniner". Som om disse pasientene ikke fortjener kortere ventetid enn det offentlige klarer å levere, eller er for svake til å selv vite hvilket behandlingstilbud som er best tilpasset deres behov.
Hadde Lysbakken fulgt med hadde han lagt merke til at de som jubler høyest for fritt behandlingsvalg er pasientene selv. Som medlem av helse- og omsorgskomiteen antar jeg at Audun Lysbakken har fått med seg at Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon og Fagrådet – rusfeltets samarbeidsorganisasjon er blant dem som er tydeligst på at dette er en etterlengtet reform.
LES OGSÅ: Slik skal regjeringen få ned helsekøene
Drives ikke av profitt
Så får vi heller tåle at SV fortsetter med banale forenklinger. SV påstår at de kommersielle aktørene tjener godt på at pasientene får behandling utenfor de offentlige sykehusene for det offentliges regning. Sannheten er at feltet domineres av ideelle stiftelser og institusjoner som ikke driver for profitt, men av idealisme og ønsket om å hjelpe.
Derimot er det noe provoserende når Lysbakken later som om det er omsorg for pasienter med rusproblemer og psykiske lidelser, som utløser partiets angst for fritt behandlingsvalg. Det var svært vanskelig å se SV sitt engasjement for disse gruppene da de satt i regjering.
Jeg utfordrer gjerne Audun Lysbakken til å nevne én konkret reform SV selv var pådriver for. På hvilken måte hadde personer med rusproblemer og psykiske lidelser et bedre tilbud under hans regjering?
Det første den rødgrønne regjeringen gjorde var å gi helseregionene beskjed om å begrense kjøpet av behandling fra private. Det til tross for at særlig ideelle aktører er en bærebjelke i norsk rusomsorg.
De rødgrønnes rasering av rusomsorgen
Den forrige borgerlige regjeringen ga sykehusene beskjed om at rus og psykisk helse skulle prioriteres særskilt i budsjettene, med høyere vekst hver for seg enn i somatikken. Den instruksen fjernet de rødgrønne i 2010. Høyre-Frp-regjeringen har gjeninnført denne "gylne" regelen fra 2014.
I 2012 presenterte de rødgrønne det Fagrådet – Rusfeltets samarbeidsorganisasjon kalte "tidenes dårligste" statsbudsjett på rusfeltet. I statsbudsjettet for 2013 fjernet de rødgrønne øremerkingen av over 300 millioner kroner som kommunene hadde fått for å jobbe med kommunalt rusarbeid. Det var en blankofullmakt til kommunene om å nedprioritere rus. Høyre-Frp-regjeringen har gjeninnført øremerkingen av disse midlene til rusarbeid.
Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste. Vi vil flytte makt fra systemet og til pasienten. Det er fascinerende å se at Audun Lysbakken nå rettferdiggjør sin motstand mot fritt behandlingsvalg med omsorg for disse områdene. De skal stemme nei til å styrke rettighetene til pasienter med rusproblemer og psykiske lidelser, og sier det er av hensyn til pasientene selv. SV viser igjen at de tar systemets, ikke pasientens side.
