Ting kan fortelle: Et servise med 4054 deler var med i reisefølget da kronprins Karl Johan inntok Christiania i 1815.
Han kom til en by med knappe 15 000 innbyggere. En nyskapt hovedstad som manglet absolutt alt et velfungerende monarki trenger. Inkludert servise. « ... maadelig mat», skrev en av gjestene hos svenske-prinsen, – «men særdeles god vin».
I dag er serviset blant slottets 400 000 små og store gjenstander som er konkret illustrasjonsmateriale når historien om Norges siste to hundre år skal fortelles. Så langt ligger de fleste gjenstandene på lager.
Kongen og dronningen har lenge ønsket seg et museum for å åpne samlingen for alle. Men så langt har ikke Kongens Råd (les; ulike regjeringer) lyttet til kongens råd i denne saken.
Det er ingen tvil om at folk er interessert. Kanskje fordi det er snakk om kulturhistorie i bred forstand. En Buick Roadmaster Convertible fra 1939 med registreringsmerke A-1 er for lengst ikonisk. I 1940 flyktet kongefamilien fra den tyske invasjonen i denne bilen, og 7. juni 1945 kjørte kong Haakon og kronprinsesse Märtha opp Karl Johans gate i den samme bilen. Hjem til slottet. Max Manus satt i forsetet. En krig var over.
I slottets samlinger er det brudekjoler, drakter, kofferter og kandelabre. Det er malerier av svenskekonger og kroninger i Nidarosdomen. Der finner vi arkitekt Linstows tegninger av et slott det tok tjuefire år å bygge, mens kong Karl Johan rev seg i håret og rakk å dø mens Stortinget vegret seg i det lengste mot å bruke statens penger.
Kanskje stiller dagens politikere seg det samme spørsmålet. Men hvis ikke Stortinget bevilger penger, hvem skal ellers ta ansvaret? Argumenter mot monarkiet kan være gode, men så lenge vi har det, er det et fellesansvar.
Dronning Sonja har ikke gitt opp håpet om et slikt visningssted. Så langt er hun ikke blitt hørt. I et NRK-intervju nå i romjula, sikkert til enkelte politikeres irritasjon, sier hun klart ifra at hun synes det er både trist og leit.
Her følger et relativt kort resymé over hvorfor hun er trist.
1995: Rapport skrives og konkluderer med at et slottsmuseum bør bygges i slottets ridehus og staller. Det bør stå ferdig i 2005, for å markere at hundre år hadde gått siden Norge fikk sin første egne konge i moderne tid. Rapporten ble bestilt av Kulturdepartementet, og havnet i en skuff i det samme departementet.
2002: Kongehuset starter, på eget initiativ, en storstilt registrering av samtlige av husets klenodier.
2007: En ny utredning kommer, denne gang om forsvarlig sikring av gjenstander som er stuet bort i ulike lagre.
2010: Et samlet storting ber regjeringen «vurdere muligheten for å opprette en utstilling og et mulig museum som kan gjøre slottets mange lagrede kulturskatter tilgjengelig for publikum». Dette ble tolket som en marsjordre til regjeringen Stoltenberg om å få opp farten, slik at et museum kunne stå klart til kongeparets 75-årsdager i 2012.
2012: Regjeringens gave ble ikke et museum. Det ble flere vandreutstillinger med kulturhistoriske skatter fra kongehusets gigantiske lager. Men budskapet var tindrende klart; Nå er alt lagt til rette for realisering av et slottsmuseum.
Men den gang ei. Mens 170 000 mennesker landet rundt besøkte disse utstillingene, forsvant museumsplanene inn i en diskusjon om hvor det skulle ligge, og om det kunne få forrang fremfor et nytt nasjonalmuseum og oppussingen av Nationaltheatret.
2016: Slottsmuseet fikk ikke forrang, og i oktober forteller kongen at hans gave til dronningens 80-årsdag er å ta i bruk slottets staller til Dronning Sonja Kunststall.
2017: Stallen åpner på dronningens 80-årsdag, og statsminister Erna Solberg sier, som sant er, at «Dette er kongefamiliens historie. Men det er også Norges historie.»
2018: Det feires gullbryllup på slottet, og i stillhet jobbes det med å se på muligheten for at slottets romslige ridehus, vegg i vegg med stallene, kan bli det nye slottsmuséet. Riksantikvaren har sagt ja til bruksendring. Statsbygg skal finne ut hva det koster å sette i stand en bygning som har stått forholdsvis urørt siden begynnelsen av 1900-tallet. På slottet forbereder man seg til å drive museum.
De kunne knapt ha funnet et dårligere tidspunkt.
Det hadde kanskje vært enklere hvis slottet hadde ligget et helt annet sted enn midt i hovedstaden. Vi har en regjering som vet at Oslo-milliarder er prioritert til Nasjonalmuseet, Munchmuseet og Nationaltheatret de siste årene. Det er også en regjering som skal vise elleve fylker at penger og oppgaver skal spres utover landet som takk for at de lot seg regionalisere.
Derfor har planene om et Slottsmuseum blitt liggende i Kulturdepartementets skuffer. Nedstøvet og nedlåst. Ingenting driver kulturminister Trine Skei Grande til å hente frem planene for et museum til glede for «folk og drott».
Dronning Sonja har for lengst skrevet seg inn i historien som en viktig, kunnskapsrik og særdeles standhaftig dronning. Kongeparet etterlater seg en nyoppusset og verdsatt kulturhistorie. Slottet, Oscarshall, Kongsgården og Stiftsgården. Bygningene er satt i stand, men ansvaret for slottets samlinger ligger fortsatt på kongeparet
Om fire år blir kongen og dronningen 85 år, så kanskje det er på tide å gi dem denne presangen nå.
Det vil være en gave til oss alle.
Se:«Året med kongefamilien» på NRK TV:
2018 var et travelt år for Kongefamilien, og NRKs Atle Bjurstrøm har fulgt både Konge- og Kronprinsparet i inn- og utland. Vi får et eksklusivt møte med Kong Harald under VM i seiling i Tyskland. Og Dronningen gir gode råd til de som synes kunst er litt vanskelig. I tillegg er vi i kulissene når Kongeparet inviterer 200 personer til årets stortingsmiddag, og får se hvordan slottet forbereder seg til fest.
