NRK Meny
Replikk

På tide med et nytt folk?

Den norske Folkekirken viser gjennom utsagn og handlinger at folket de er utvalgt til å presentere, representerer noe de ikke ønsker å relatere seg til. Kanskje de skal velge seg et nytt folk?

homofile vielse

«Kirkens siste demonstrasjon av at de ikke bryr seg stort om sitt folk, fikk vi med hvordan Kirkemøtet avviste å vigsle likekjønnede par tirsdag», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsbilde.

Foto: MICK TSIKAS / Reuters Creative
Dag Endsjø byline
Professor i religionsvitenskap

Artikkelen er flere år gammel.

Det er tradisjon i mange land å legge til «folk» på ulike institusjoner, for å vise hvor inkluderende, folkelige og demokratiske de skal være. Det er de som aspirerer til å kunne nå hele folket, som folkepartier og folkebad, og det er de som ikke gir deg muligheten til å velge å stå utenfor, som de før så mange folkerepublikkene som Kina og Nord-Korea. Og så er det den norske Folkekirken.

LES OGSÅ: Kirken sa nei til å vie homofile

Folkekirken er den eneste folkeinstitusjon nevnt i den norske Grunnloven. Etter at Staten ga Den norske kirke sin selvstendighet i 2012, «forbliver» den «Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten». Alle medlemmer av det norske folk er altså per definisjon knyttet til Den norske kirke, uansett hvor mye den måtte falle i oppslutning.

Folkestatusen

Den norske kirkes folkestatus innebærer blant annet at alle innbyggerne må sponse den, enten de vil eller ikke, så lenge de ikke er medlem av et annet trossamfunn. I tillegg har Kirken en ledende seremoniell rolle i nasjonale markeringer.

Den norske kirkes folkestatus innebærer blant annet at alle innbyggerne må sponse den.

Dag Øistein Endsjø

Den norske kirke har kvittert med å vise at deres forståelse av sin egen folkestatus, er nokså løsrevet av hva folk flest måtte mene. Som en del andre folkeinstitusjoner før dem, synes de å mene at de representerer folket uansett hva de måtte si eller gjøre.

Da Kirken for eksempel fikk ansvaret for ettårsmarkeringen for 22. juli, gjorde de det hele til en ekskluderende og helt tradisjonell gudstjeneste, der både terrorhandlinger og rosetog ble omfortolket i et kristent perspektiv. Det hele ble avsluttet med nattverd så man virkelig fikk skilt de rettroende fra den gemene hop.

Nyreligiøs konkurranse

Når nyreligiøse skikkelser trekker publikum på fjernsyn og i forsamlingshus i antall folkekirkeprester bare kan drømme om, kvitterer biskop Stein Reinertsen med å kritisere de nyreligiøse for dyre billetter.

Disse skikkelsene overgår totalt biskopen selv i popularitet.

Dag Øistein Endsjø

Hvis disse skikkelsene som totalt overgår biskopen selv i popularitet, hadde fått statslønn på samme måte som ham selv, ville det selvfølgelig ikke vært behov for dem å selge billetter i det hele tatt.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Feil folk?

Kirkens siste demonstrasjon av at de ikke bryr seg stort om sitt folk, fikk vi med hvordan Kirkemøtet avviste å vigsle likekjønnede par – noe et overveldende flertall av Norges befolkning synes er helt uproblematisk. Selvfølgelig er det underholdende når biskop Ingeborg Midttømme går mot ekteskap for alle på grunn av «Jesu ord», når Jesus aldri sa noe som helst om homofili – og Midttømme selv ifølge Bibelen helst burde tie i forsamlinger. Og etter religionsfriheten står også Kirken helt fritt. Men deres forståelse av hva det betyr å være en folkeinstitusjon, fremstår som mer og mer underlig.

Den norske kirke har på ingen måte problematisert sin egen status som folkekirke. Siden de så tydelig signaliserer at det ikke er dem det er noe er feil med, får man i stedet bare si som dikteren Wolf Biermann en gang anbefalte ledelsen i folkerepublikken DDR: Det er kanskje på å tide å velge seg et nytt folk?