Kronikk

Opptak sikrer rettssikkerheten

Lyd- og bildeopptak i domstolene var et krystallklart valgløfte fra regjeringspartiene før valget. Nå er det kun pengene som mangler. Følger de opp?

Sandnes & Jæren tingrett klar for rettssak mot Anders Behring Breivik

Spørsmålet om lyd- og bildeopptak er et enkelt spørsmål om rettssikkerhet, mener Juristforbundets Curt A. Lier.

Foto: Skibstad, Kent / NTB scanpix

«Gjennomføringskraft» må ha vært valgkampens mest brukte frase. De borgerlige mente de rødgrønne ikke hadde det, de rødgrønne mente de borgerlige ikke kom til å ha det. Valgkampen er over, slagordenes tid er forbi. Det er på tide å handle.

Før valget gikk Høyre og Fremskrittspartiet høyt på banen og krevde at den rødgrønne regjeringen bevilget penger til lyd- og bildeopptak i domstolene. Nå forventer Juristforbundet at den nye regjeringen følger opp løftene, og viser at gjennomføringskraft er mer enn bare retorikk. Både politikere og fagfolk er enige om at domstolene må få teknisk utstyr til å gjennomføre lyd- og bildeopptak av rettssakene. Dette er viktig, ikke minst av hensyn til rettsikkerheten. Det eneste som mangler er at det bevilges penger til denne moderniseringen, som ble vedtatt i lovs form allerede i 2005.

Opptak til gjenopptakelse

Departementet, domstolsadministrasjonen, riksadvokaten, diverse utredninger og et enstemmig Storting er enige om behovet for tekniske lyd- og bildefasiliteter i rettssalen. I Sverige har man allerede svært gode erfaringer med dette. Opptak vil styrke rettsikkerheten og bidra til økt effektivitet. Særlig i forbindelse med gjenopptakelsessaker, der det kan ha gått svært lang tid fra den opprinnelige rettssaken og til selve gjenopptakelsen. Vitner, fornærmede og tiltalte behøver ikke en gang å være i live, når saken kommer opp på nytt.

Situasjonen i dag er ikke en rettsstat verdig.

Curt A. Lier, president i Norges Juristforbund

Fritz Moen-saken er et eksempel på hvor nødvendig det er med lyd- og bildeopptak. En delvis psykisk utviklingshemmet mann ble her urettmessig dømt for drap. En av årsakene var at tolken misforstod hva Fritz Moen forklarte under saken. Dette justismordet kunne enkelt vært avdekket på et tidligere tidspunkt hvis det var tatt lyd- og bildeopptak, noe som illustrerer hvor sentralt dette er for rettssikkerheten. I dag ser vi også hvor nyttig det var at det eksisterer lyd og billedbevis fra Treholt-saken, som den gang representerte et unntak.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Et demokratisk problem

Allerede i 2005 vedtok Stortinget at lyd- og bildeutstyr skulle brukes i sivile saker og som hovedregel i straffesaker. Justisminister Anders Anundsen (Frp) har tidligere uttalt til VG at det er et «demokratisk problem at tidligere regjeringer ikke har vært i stand til å følge opp lovlige vedtak fattet av Stortinget». Ettersom vi antar Anundsen selv neppe ønsker å være et demokratisk problem, forventer Juristforbundet at han bidrar til at Stortingets vedtak nå blir fulgt opp med ressurser i statsbudsjettet for 2015. Situasjonen i dag er ikke en rettsstat verdig.

Juristforbundet har stor tro på at denne regjeringen ønsker å fremstå handlekraftig, spesielt innenfor justisfeltet. Justisministerens vektlegging av blant annet bemanning i politiet er prisverdig. Men det hjelper ikke stort med et godt bemannet politi, dersom det ikke finnes folk og systemer som kan håndtere de kriminelle som blir tatt. Derfor må regjeringen huske sitt eget valgløfte, og vise gjennomslagskraft. Det gjør de gjennom å bevilge penger til lyd- og bildeopptak i domstolene.