NRK Meny
Kronikk

Operasjon Dagsverk – 50 år er nok!

Operasjon Dagsverk forteller ungdommer om norsk godhet. Men bistand virker ikke, og det bør ikke være skolens oppgave å opprettholde illusjonen om at den gjør det.

Ungdom spiller gitar for penger på Karl Johans gate under Operasjon Dagsverk

Hvis bistanden ikke virker, men skader, hvorfor fortsetter den? spør Sven Røgeberg i denne kronikken. Illustrasjonsbildet viser en ungdom som spiller gitar for penger på Karl Johans gate i Oslo under Operasjon Dagsverk.

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

Operasjon Dagsverk er dagen da norske skoleelever samler inn penger til utdanningsprosjekter for ungdom i land der retten til utdanning ikke er noen selvfølge. Siden starten i 1964 har norske ungdommer samlet inn over 1 milliard kroner, som har gått til ungdom og utdanningsprosjekter i Asia, Afrika og Latin-Amerika.

I år kanaliseres de innsamlede midlene gjennom Utviklingsfondet. Pengene skal gå til prosjekter for 34.000 ungdommer i Malawi og Etiopia. To tredjedeler av mottagerne skal være jenter, fordi det er særlig jenter som mangler skolegang og utdanning.

Operasjon Dagsverk bringer verden inn i norske klasserom og bidrar til informasjon og kunnskap om nord/sør problematikken, som handler om fattigdom og urettferdig fordeling.

KRONIKKFORFATTER FÅR SVAR: Verda treng norske elevar

Operasjon Dagsverk er samtidig en del av det norske bistandsprosjektet. Den norske skolen og dens lærere forventes å stille tid og ressurser til disposisjon for å formidle en fortelling om gavmilde nordmenn som hjelper fattige og undertrykte i utviklingsland.

Bistandsfortellingens hovedinnhold er dette: Bistand virker! Bistand har en positiv effekt på fattigdomsbekjempelse og økonomisk utvikling!

Bistandspenger og korrupsjon

I de siste tre tiårene har 36 av de 49 landene i Afrika sør for Sahara fått minst 10 prosent av sin nasjonalinntekt fra vestlige bistandspenger. Bistandsandelen av de offentlige utgiftene er mye høyere.

Bistanden havner der den ikke er tiltenkt.

Sven Røgeberg, lektor

I en årrekke har bistandspenger utgjort mer enn 75 prosent av de offentlige budsjettene i Etiopia. Bare for året 2010 mottok regjeringen til Meles Zenawi Asres i Etiopia mer enn tre milliarder dollar fra USA, Storbritannia og Verdensbanken. Fordi Meles var en dedikert motstander av islamsk fundamentalisme betød det mindre at han ledet et av de mest undertrykkende diktaturene i Afrika.

I 2013 eksploderte «Cashgate» i Malawi: Korrupsjonsskandalen, der sentrale ministre og partiet til presidenten Joyce Banda var involvert, bidro til at hun tapte presidentvalget i mai 2014. Som svar på skandalen frøs Norge og EU all utviklingshjelp. Bistanden utgjorde 40 prosent av det offentlige budsjettet i Malawi.

Etiopia og Malawi er eksempler på stater dominert av eliter. Eliten respekterer ikke lov og rett. Bistanden havner derfor ikke der den er tiltenkt. Bistanden tilranes isteden av eliten og bidrar til å styrke elitens grep om makten.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Ingen vekstgevinst

Dette er konklusjonene i to bøker som kaster et kritisk blikk på norsk og vestlig bistandspolitikk: The Great Escape av Princeton-professor Angus Deaton og Why Nations Fail av Daron Acemoglu og James A. Robinson, professorer på henholdsvis MIT og Harvard.

Bistandsfortellingen er moderne nasjonalromantikk.

Sven Røgeberg, lektor

Ikke bare har bistand ingen effekt på økonomisk vekst. Bistanden gjør situasjonen for landet verre. Den styrker personer og grupper, som bruker sin makt over de politiske og økonomiske institusjoner i landet til å mele sine egne kake og kjøpe seg støttespillere.

Angus Deaton er like kritisk til bistandsarbeidet til de mange frivillige organisasjonene. All bistand, både i form av penger og i form av helse- og utdanningsprogrammer, selv når de isolert sett er vellykkede, bidrar til at mottagerlandene hindres i å utvikle seg selv. Bistanden hindrer statene i å bygge opp et helse- og utdanningsvesen som drives og finansieres av lokalbefolkningen. Jo mer avhengig mottagerstatene blir av utenlandsk støtte, desto mindre insentiv får de til å inndrive skattepenger og desto mindre lydhøre blir de for befolkningens krav.

Misjon og koloni

Hvis bistanden ikke virker, men skader, hvorfor fortsetter den? Fordi den er et ektefødt barn av kristen misjon og vestlig kolonialisme: Den gir oss god samvittighet og hindrer effektivt at u-landene noen gang vil bli arge konkurrenter.

Vil vi egentlig hjelpe Afrika ut av fattigdommen?

Sven Røgeberg, lektor

Vil vi egentlig hjelpe Afrika ut av fattigdommen? Tillater vi at de bygger opp en hjemlig industri bak proteksjonistiske tollmurer? Åpner vi markedene fullt ut for deres varer, slik at produsentene sikres salg og investorene garanteres utbytte? Vil vi virkelig bidra til at de utkonkurrerer våre arbeidsplasser og svekker det finansielle grunnlaget for vår velferdsstat?

Bistand kan heller betraktes som en investering i diplomatisk status, som gjør at norske politikere kan spille i en høyere divisjon. Å framstå som en humanitær stormakt gir norske ledere en ekstra politisk tyngde og åpner dører til verdens mektige.

Hvem vi tror vi er

Men bistandsfortellingen er også moderne nasjonalromantikk. På linje med feiringen av 17. mai og feiringen av seirer i skisporet formidler bistanden, OD-dagen og alle innsamlingsaksjonene et bilde av hvem vi tror vi er og hvordan vi forestiller oss at andre ser oss.

Bistandsfortellingen avslører en nasjonal karakterbrist.

Sven Røgeberg, lektor

I 1800- tallets nasjonsbyggingsprosjekt spilte skolen en viktig rolle i å skape en vi-følelse gjennom formidling av språk og historie. At den nasjonale fortellingen om hvem vi var og hvor vi kom fra tok seg noen kunstneriske friheter er forståelig. En ung nasjon på leting etter en egen identitet må kanskje, til og med, få lov til å tøye sannheten en smule?

Men i dag står vi overfor en ibsensk livsløgn som skader andre enn oss selv. Bistandsfortellingen avslører en nasjonal karakterbrist, som det ikke kan være skolens oppgave å opprettholde.