Denne kronikken er et svar til Jacob Høigilt og Kristian Takvam Kindts «Den som tier, samtykker» (24. mars).
Forskerne Jacob Høigilt og Kristian Takvam Kindt hevder at den norske regjeringen ikke gjør nok for å bekjempe menneskerettighetsbrudd i Egypt. Det er god grunn til å være bekymret for menneskerettighetssituasjonen i Egypt, og det er grunnen til at vi gjentatte ganger har tatt dette opp i offentlig uttalelser, i internasjonale fora og direkte overfor myndighetene i landet.
Regjeringens arbeid for menneskerettigheter i Egypt er omfattende, og går gjennom en rekke kanaler. Nettopp nå er det viktigere enn noen gang å bruke våre kontakter inn mot egyptiske myndigheter for å si ifra om vår bekymring for utviklingen i landet.
Totalt uakseptable dødsdommer
Vi har både tatt opp enkeltsaker med egyptiske myndigheter knyttet til eksempelvis fengsling av menneskerettighetsaktivister og større mer prinsipielle spørsmål om pressefrihet og utviklingen i menneskerettighetssituasjonen. Vi var senest forrige uke klare og tydelige i vårt budskap til egyptiske myndigheter da vi mottok den sjokkerende nyheten om at 529 brorskapstilhengere hadde blitt dømt til døden i en rettssak som varte i få timer. Denne typen rettsprosesser er totalt uakseptable, og innebærer alvorlige brudd på internasjonale rettsprinsipper. Det samme budskapet ble fremført overfor den egyptiske ambassadøren som ble innkalt til samtale i Utenriksdepartementet.
Dødsdommene står også i sterk kontrast til mangelen på straffeforfølgelse av de ansvarlige for sikkerhetsstyrkers drap på demonstranter i Egypt. Troverdige rapporter fra internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner hevder at over 1500 demonstranter har blitt drept av sikkerhetsstyrker siden i fjor sommer. De som står bak en slik brutalitet må stilles til ansvar. Dette spørsmålet har vi tatt opp med egyptiske myndigheter en rekke ganger.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Tydelig budskap
Alene er det begrenset hvilken innflytelse Norge har overfor Egypt. For å styrke budskap og gjennomslag er det viktig at Norge står sammen med andre nærstående land. Å fremme konstruktiv kritikk med sikte på tiltak som kan bedre situasjonen, mener vi er et riktig spor. FNs menneskerettighetsråd er et viktig organ i så måte.
Både i vårt eget innlegg og i et fellesinnlegg sammen med 27 andre land formidlet Norge derfor et tydelig budskap til Egypts myndigheter om menneskerettighetssituasjonen i landet under den pågående sesjonen i Genève.
I det norske innlegget uttrykte vi dyp bekymring for utviklingen spesielt når det gjaldt sikkerhetsstyrkenes brutalitet, pressefrihet og forsamlingsfrihet.
Bredt kontaktnett
Det er norsk politikk å føre dialog med alle relevante aktører i Egypts sammensatte politiske landskap. Vårt kontaktnett i Kairo er bredt og godt, og dette skal vi fortsette å pleie. Det er også viktig å samarbeide tett med menneskerettighetsorganisasjoner og andre deler av egyptisk sivilt samfunn, som nå befinner seg i en svært utfordrende situasjon.
Utvikling i Egypt er avgjørende for stabiliteten i Midtøsten og Nord-Afrika. Norge har hatt et godt samarbeid med Egypt i en rekke sammenhenger, noe vi ønsker å fortsette med. Det er i norsk utenrikspolitisk interesse å ha en god dialog med Egypt om fredsprosessene i regionen og situasjonen på Sinai. Tilstedeværelse av Al Qaida-tilknyttede terroristorganisasjoner på Sinai har store regionale ringvirkninger. Det har siden i fjor sommer vært en økning i antall terroraksjoner i Egypt.
Ikke stabiliserende
Jeg mener at den utviklingen vi nå ser i Egypt ikke vil bringe stabilitet til landet. Egypt har valgt å forby og arrestere medlemmer og tilhengere av Det muslimske brorskap. Dette er en politikk som historisk sett har vist seg å slå feil, også i Egypt. Til tross for at støtten til Det muslimske brorskap trolig er svekket nå, sammenlignet med 2011, er organisasjonen fortsatt en politisk bevegelse med betydelig støtte i det egyptiske samfunn. Undertrykking og isolasjon kan skape grobunn for ekstremisme og vold. Beskjeden som nå sendes til de som stemte på Brorskapet og deres støttespillere er at stemmene deres ikke teller lenger.
Det muslimske brorskap kom til makten gjennom valg som i hovedsak var frie og rettferdige. Dessverre skulle det vise seg at de ikke forvaltet denne makten så godt som vi hadde håpet. President Morsi og Muslimbrødrene viste en manglende forståelse for at demokrati innebærer mer enn å kun avgi stemme i et valg. De greide heller ikke å ivareta minoritetenes interesser på tilfredsstillende vis. Morsis opptreden virket sterkt polariserende i Egypt. Dette påtalte vi under Morsis tid som president. Nå ser det ut til at overgangsstyret gjør samme feiltrinn og bidrar til en ytterligere polarisering.
Myndighetene i Egypt kan fremdeles velge å åpne et nytt kapittel med nasjonal dialog og inkludering av alle politiske stemmer i Egypt. Dette må være en politikk som er mer demokratisk og med større respekt for menneskerettighetene. Det vil også være en fornuftig politikk, som kan skape stabilitet og grobunn for økonomisk reform og vekst.
Viktig dialog
Situasjonen i Egypt er svært sammensatt. Vi har sett store omveltninger utspille gjennom de siste årene både politisk, økonomisk og ikke minst sikkerhetsmessig. Det er fremdeles uklart i hvilken retning utviklingen går. Myndighetene har store utfordringer med å stabilisere økonomien, noe som vil innebære upopulære reformer.
Jeg er helt sikker på at langsiktig stabilitet og en positiv økonomisk utvikling vil avhenge av myndighetenes vilje til å vektlegge demokratiske verdier, inkludering, rettssikkerhet og respekt for menneskerettighetene i sitt videre politiske arbeid. Dialogen med egyptiske myndigheter er derfor viktigere å videreføre enn noen gang.
