Olsens siste hilsen bør bekymre Stoltenberg

Torsdag kveld går sentralbanksjef Øystein Olsen på talerstolen for aller siste gang for å holde sin årstale. Talen er den tolvte i rekken, og tar for seg både året som har gått og sentralbanksjefens perspektiver på den økonomiske situasjonen.

Dette er den ene sjansen Olsen har i løpet av året til å uttale seg litt friere enn han vanligvis gjør.

Og det er ikke bare hyggelig lesing for den ferske, påtroppende sentralbanksjefen Jens Stoltenberg. I hans periode vil nemlig utfordringene stå i kø:

«Noe kan være i ferd med å skifte», sier Olsen i talen sin.

Prisveksten skyter fart

For etter flere år med lav prisvekst, ser vi nå at prisveksten skyter fart både her hjemme og i utlandet. I Norge er det spesielt strømprisene som er uvanlig høye, men også prisene på andre varer som mat og drivstoff merkes på lommeboken.

Olsen frykter at vi nå er på vei inn i en periode med for høye priser:

«Vinterens strømpriser kan være et tidlig varsel. Det grønne skiftet gjør at vi fremover vil se høyere og mer variable energipriser enn vi har vært vant til», sier han.

Advarer mot friskt oppgjør

Og det gjør også noe med folks forventninger til lønnsveksten fremover. Vårens lønnsoppgjør er rett rundt hjørnet, og arbeidstakersiden bruker både høye strømpriser og annen prisvekst som kjerneargumenter for et friskt oppgjør.

Det advarer imidlertid Olsen om at den strategien bare vil føre til økte renter:

«I Norge er det også tradisjon for at partene i arbeidslivet i stor grad ser gjennom uventede svingninger i priser og kostnader. Det er først hvis brede grupper, både prissettere og lønnstakere, krever kompensasjon for økte kostnader, at inflasjonen kan skyte fart. Skjer dette, er det sentralbankens oppgave å stramme inn pengepolitikken», sier han.

Å stramme inn pengepolitikken betyr å sette opp renten.

Riktig timing og tempo

Riktig timing og tempo er enda viktigere på vei opp, enn på vei ned. I kriser, som Olsen har sett sin del av gjennom eurokrisen, oljekrisen og koronakrisen, reagerer man raskt med rentekutt når aktiviteten bremser brått.

På vei opp må man, ifølge Olsen, være tålmodige med å heve renten slik at man ikke bremser en oppgang for tidlig. Så å finne den perfekte balansen mellom å ikke kvele oppgangen, og samtidig ikke la prisveksten løpe løpsk- blir en av de viktigste oppgavene for Stoltenberg når han starter i jobben.

Kan tape tusenvis av milliarder

En annen krevende situasjon Stoltenberg sannsynligvis kommer til å stå i, er når han som styreleder for oljefondet muligens må se at fondsverdien faller med flere tusen milliarder kroner.

Både den nåværende oljefondssjefen, Nicolai Tangen, og den tidligere oljefondssjefen, Yngve Slyngstad har gjentatte ganger vært ute og advart om at det kan skje ganske plutselig og nærmest over natten.

Nicolai Tangen har til og med uttalt at han sannsynligvis kommer til å være den mannen som har tapt mest penger noensinne – «en ganske klein tittel å ha», som han selv formulerer det.

Vil skape uro

Men en ting er å advare, en helt annen ting er når det eventuelt skjer. Vi er vant til at fondet bare stiger og stiger. Et brått og stort fall i fondsverdien kommer uten tvil til å skape stor uro og bekymring hos politikerne – selv om de har blitt behørig advart.

For jo større fondet har blitt, jo mer penger har vi hatt å rutte med. Vi har vendt oss til at det alltid er noe mer å ta.

Derfor gjentar Olsen i talen tidligere advarsler mot for høy oljepengebruk, og peker på at det vil være klokt å legge bruken av oljepenger under den forventede realavkastningen på 3 prosent.

Hvis ikke risikerer vi å spise av fondet.

Det er bra Stoltenberg har bred kriseerfaring. Det kan komme godt med hvis han, sammen med Nicolai Tangen, skal stå til rette for politikere som plutselig får nappet vekk det økonomiske handlingsrommet et stadig voksende oljefond har muliggjort.