Økomerket bløffer om dyrevelferd

Mange dyrevenner letter samvittigheten sin når de kjøper Debio-merket økomat. Men Dyrevernalliansen kan ikke lenger gå god for Debio-merket og melder oss ut av samarbeidet.

Kyr i Frankrike

Økoregelverket som Debio-merket tillater standarder for dyrevelferd som er helt utilstrekkelige, mener Dyrevernalliansen. Illustrasjonsfotoet viser en gruppe kyr i Frankrike.

Foto: Vincent Desjardins (CC BY 2.0)
Marianne Kulø byline
Sivilagronom
Anton Krag byline
Daglig leder, Dyrevernalliansen
Kronikkvignett Ytring

Økomerket Debio har blitt gradvis dårligere på dyrevelferd. Samtidig lures forbrukerne til å tro at alt er tipp topp gjennom misvisende reklame i regi av statlige organer.

Norske forbrukere er opptatt av dyrevelferd, og mange er villige til å betale for det. Men paradoksalt nok blir ikke dette – som er et økende krav i befolkningen – ivaretatt av noen merkeordninger. Vi skal imidlertid ikke lengre enn til Sverige for å finne et velfungerende system.

DEBIO SVARER: «Grove beskyldninger fra Dyrevernalliansen»

Mangelfullt regelverk

I Norge er det kontrollorganisasjonen Debio som forvalter det økologiske regelverket. Økologisk mat merkes derfor med Debios Ø-merke.

Det vil sikkert overraske mange at økologiske kyr for det meste står fastlenket på båsen.

Marianne Kulø og Anton Krag, Dyrevernalliansen

Dyrevelferd var i utgangspunktet et viktig grunnprinsipp i økologisk landbruk. Målet er at dyrene skal slippe intensiv avl, produksjonspress og trange boforhold. Debio har definert dette blant sine viktigste verdier. Men bestemmelser mangler for å oppfylle disse verdiene.

I tillegg har viktige dyrevelferdskrav gjennom årene blitt fjernet. Mange økologiske husdyr lever derfor et liv med langvarig lidelse. Etiske forbrukere blir urettmessig lurt når de i god tro kjøper økologisk. For å prøve å løse dette problemet, meldte Dyrevernalliansen seg i 2008 inn i Debio. Resultatene har imidlertid i stor grad uteblitt.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Fastlenkete øko-kyr

For eksempel tillater økoregelverket å holde sauer innendørs gjennom hele vinterhalvåret, på metallrist i små binger. Eneste dyrevelferdskrav er en halv kvadratmeter mer plass per sau. Opprinnelig skulle sauene også ha luftegård vinterstid og tett underlag i bingen. Disse økoreglene har Landbruksdepartementet fjernet. Ideen var å få opp andelen økologisk sau, uten at bøndene skulle trenge å investere nevneverdig med penger.

Debio-merket

Debios Ø-merke brukes i norske dagligvareforretninger for å vise økologiske varer.

Det økologiske prinsippet om «naturlig utfoldelse» er ikke ivaretatt.

Marianne Kulø og Anton Krag, Dyrevernalliansen

Det vil sikkert overraske mange at økologiske melkekyr står fastlenket på båsen mesteparten av året. Økoregelverket tillater båsfjøs på gårder med på opptil 35 melkekyr. Det er heller ikke krav om at økologiske okser skal få komme på beite. Som oftest får oksene kun tilgang til en betonggård om sommeren. Også økologisk gris risikerer å tilbringe sin utetid på betong. Det økologiske prinsippet om «naturlig utfoldelse» er dermed ikke ivaretatt.

Heller ikke den siste reisen er i tråd med økologiske prinsipper. Lange slakteritransporter – opptil 12 timer – er tillatt, på lik linje med vanlig landbruk. Det opprinnelige kravet om maksimalt 6 timer for økodyr, ble fjernet av Landbruksdepartementet i 1998.

Ny merkeordning må på plass

Dette manglende samsvaret mellom økologiske verdier og regelverket er ikke bærekraftig. Det er på tide å innføre en merkeordning som ikke er tvunget inn under EUs minimumsregler, slik dagens Debios Ø-merke etter hvert har blitt.

Heller ikke dyrenes siste reise er i tråd med økologiske prinsipper.

Marianne Kulø og Anton Krag, Dyrevernalliansen

Til sammenligning har det svenske KRAV-merket langt bedre bestemmelser for dyrevelferd. KRAV omfatter nå 80 prosent av alt økologisk matsalg i Sverige.

Siden Debio er en offentlig merkeordning, er Norge pålagt å holde seg til minstekravene i EUs økologiforordning. Organisasjonen Oikos har tidligere foreslått å innføre en merkeordning tilsvarende svenskenes KRAV også i Norge. Også Debio er positiv til strengere regler. Men Landbruksdepartementet har så langt stått i veien. De har ikke ønsket dette, og Debio har innordnet seg etter departementets føringer.

Forbrukerne blir lurt

Heller ikke markedsføringen av økomat henger på greip. Vi forbrukere har problemer med å finne informasjon om hva økologisk merking faktisk innebærer. Det ville hjulpet om økoreklamene informerte om dyrelidelsene som faktisk unngås ved å kjøpe noen økologiske produkter. I stedet velger norske myndigheter å satse på reklame som kun omtaler økologisk dyrevelferd som et luksusgode, underforstått at alle dyr i Norge jo har det godt nok allerede.

Luksusprofilen i økoreklamen er ikke rettferdig verken ovenfor forbrukerne eller ovenfor økologiske bønder, som jo er avhengig av tydelig markedsføring for å kunne satse på dyrevelferd. Dette har igjen bidratt til å legitimere en nedprioritering av det som skulle vært et sentralt parameter i økologisk dyrehold.

Også Debio er positiv til strengere regler. Men Landbruksdepartementet står i veien.

Marianne Kulø og Anton Krag, Dyrevernalliansen

Nordmenns sterkt økende interesse for dyrevelferd innebærer et potensial for økt økologisk husdyrhold. En tydeligere og mer sannferdig markedsføring av dyrevelferd vil kunne gi rom for større prisdifferanse til vanlig mat. Høyere pris vil igjen kunne muliggjøre enda bedre dyrevelferdskrav.

Dyrevernalliansen mener utviklingen går i feil retning. Forbrukerne lures av økoreklamen, og økologiske bønder har fått et slappere regelverk å forholde seg til. Vi trodde at vi kunne påvirke til å gjøre Debios regelverk mer dyrevennlig, men ser at det ikke nytter. For å fortsette vårt arbeid for bedre dyrevelferd og matmerking, melder vi oss ut av Debio. Vi vil heller satse på å løfte fram de enkeltbøndene – økologiske eller ikke – som reelt satser på bedre dyrevelferd.