Hopp til innhold
Kronikk

Nyanser selger ikke

Nordmenn har høy utdanning og leser usedvanlig mye aviser. Men verdenskunnskapen står til stryk.

Wider Image: Kogelo, Kenya - Obama's Ancestral Home

Den ekstreme fattigdommen er nesten halvert. Manglende kunnskap om at vi har lyktes med mye, svekker troen på at vi nettopp kan nå nye mål, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Thomas Mukoya / Reuters

Nylig kom det nye tall som viste at nordmenn systematisk tar feil om verdens tilstand og utvikling. I en undersøkelse utført av Respons Analyse for Norad, der folk er spurt om utviklingen i verden, svarer det store flertallet av oss feil på spørsmål om temaer som helse og fattigdom. Av 12 helt sentrale spørsmål om utvikling i verden, klarer vi i snitt å få rett på litt over to hver.

Den ekstreme fattigdommen er nesten halvert, 80 prosent av verdens ettåringer er vaksinert, 60 prosent av jenter i lavinntektsland går på skole og 80 prosent har tilgang til elektrisitet. Vi lever stadig lenger og de fleste av oss bor i mellominntektsland.

Likevel tror de fleste at det er det motsatte som gjelder: At ting går i feil retning og at problemene er større enn de er.

«Sammensatt» selger ikke aviser

Nordmenn har høyere utdanning enn de fleste og som folk leser vi flere aviser enn mange. Likevel viser undersøkelsen at vi rammes av de samme misforståelsen som alle andre. Snittet for Gapminders spørsmål er 2,2 rette av 12 svar. Det norske ligger tett på, med 2,3.

Hvorfor er det slik? Årsaken er nok sammensatt.

Det er vanskeligere å få på en nyhet om den stille endringen som gjør at ting stadig blir bedre.

Den aktuelle undersøkelsen er gjennomført i samarbeid med Gapminder, stiftelsen til den svenske helseprofessoren og formidleren Hans Rosling, som gikk bort i fjor. Rosling viet livet til å bekjempe uvitenhet. Han opplevde at det var en krevende oppgave å bryte ned innbitte forestillinger om en todelt verden bestående av «rik» og «fattig» og en utvikling der ting blir verre.

Forsidene ingen lager

Nyhetene som når opp til overskrifter og oppslag er gjerne de dramatiske. En akutt hendelse, en katastrofe eller en krig, terror, ulykker og skandaler får spalteplass. Det er vanskeligere å få på en nyhet om den stille endringen som gjør at det stadig blir bedre.

Sykepleieren som hver eneste dag setter vaksiner i små babyarmer og slik redder liv, når ikke opp i nyhetsfeeden. Oxford-økonomen Max Roser pekte for litt siden på at en avis kunne fylt forsiden med «antall som lever i ekstrem fattigdom har falt med 137 000» hver eneste dag de siste 25 årene. Den forsiden har så vidt jeg vet ingen laget. Isteden er vi der at overskriftene er stadig verre. De speiler på ingen måte at verden er stadig bedre.

Problemene kan oppfattes som uløselige hvis man ikke vet at vi allerede har løst noen enorme oppgaver.

Folkeopplysning om utvikling – både framskritt og utfordringer – bør være en del av medienes samfunnsoppdrag og bør kunne kombineres med enkeltoppslagene om de akutte og dramatiske hendelsene.

Tror mest på de negative nyhetene

Samtidig må alle vi som jobber med bistand og utvikling må ta disse tallene som en utfordring og arbeide for økt kunnskapsnivå. Framskrittene og nyansene må ikke bli borte bak kriseappellene om penger til hjelp. Vi må også feire og synliggjøre seirene og de gode resultatene.

Å snu folks verdensbilde er ingen enkel jobb. Rosling var opptatt av å peke på at en grunn til at folk strever med å tro på de gode nyhetene om utvikling er menneskenaturen og vår dragning mot det negative. Forskning viser at vi i mye større grad fanger opp det negative og det som kan være risiko. Denne oppmerksomheten var viktig for vår overlevelse da vi levde i skogen og på steppene, men er et hinder for faktabasert kunnskap om verdens tilstand.

Framskrittene og nyansene må ikke bli borte bak kriseappellene om penger til hjelp.

Vi både fanger opp mer av fare- og katastrofenyhetene og tror instinktivt på den mest negative nyheten. Slik blir vår oppfatning at de utsnittene vi ser av verden, med krig og katastrofer, det hele bildet. Det kommer i veien for å se muligheter og løsninger. Problemene kan oppfattes som for store og uløselige, om man ikke kjenner til at vi allerede har løst noen enorme oppgaver.

Svekker handlekraft

Manglende kunnskap om at vi har lyktes med mye, svekker troen på at vi nettopp kan nå nye mål om å avskaffe fattigdom eller sørge for at alle barn får gå på skole. Da kan også viljen til innsats svekkes. Det bekymrer meg.

Norge har for eksempel vært en viktig aktør når det gjelder å vaksinere verdens barn, slik at de fleste nå blir vaksinert. Her er det grunn til å være stolt av bidraget som er gitt av oss i fellesskap. Denne type kunnskap er viktig å få fram, så folk ser at pengene som gis til bistand når fram.

Nå har verden gått sammen om FNs bærekraftsmål som skal nås innen 2030. Bare ved å forstå hvordan faktisk verden ser ut i dag, kan vi sikre oss at vi tar de rette beslutningene som vil la oss nå de neste målene vi har satt oss.

Følg NRK Debatt på Facebook