Vi kan rett og slett ikke akseptere at man nekter å håndhilse på kvinner. Det er tegnet på en ukultur som pipler opp mot overflaten.
Ved første øyekast kan det som skjedde på en vitnemålsutdeling på en skole i Oslo sees på som noe helt uskyldig. Hva gjør det vel om noen muslimske ungdommer nekter å håndhilse på en kvinnelig skoleleder?
Selv om ingen tar personlig skade av det, kan Norge som samfunn på sikt ta stor skade av det. Det er farlig.
Tidligere var motstanden mot å håndhilse med det motsatte kjønn forbeholdt islamister og deres nølende støttespillere. Sammen har de representert et syn som mener at kvinner er mindre verdt enn menn.
Vitnemålsutdelingen i Oslo er ikke et enkelteksempel. Trenden er dessverre nokså klar. En utvikling som ikke lover godt for samfunnet som helhet.
At guttegjenger nekter å håndhilse er tegn på en ukultur som har overlevd integreringsprosessen. Det er en ukultur på samme måte som at å bruke lue inne var tegn på dårlig oppdragelse da jeg var liten. Unge gutter finner ikke på at det er «haram», altså moralsk forkastelig, å håndhilse på det motsatte kjønn på egen hånd.
De har lært det et sted. Hvor er foreldrene?
I innvandringsdebatten er vi opptatt av at norskhet ikke handler om arv, kjøtt og blod, men om holdninger og verdisyn. Men hvis verdier som vi stadig ser piple opp mot overflaten også skal defineres som norske, er jeg ikke så sikker på hva vi står igjen med.
For all del, det finnes dårlig kvinnesyn blant nordmenn med norske tippforeldre også. Det er like udelikat. Men sammen med store deler av venstresidens toleranse for intoleranse, skaper man en aksept for noe som absolutt ikke burde være greit. Da må vi sette ned foten.
Med økningene av disse hendelsene har de nølende forsvarerne blitt stadig mindre nølende, og stadig klarere i sitt standhaftige forsvar av ukultur.
Forfatteren Nasim Taleb forklarer det godt. Han advarte mot utviklingen med en intolerant minoritet. Taleb argumentere for hvordan en liten minoritet kan endre et samfunn. Minoriteters krav til å påvirke liberale, vestlige samfunn er ikke en utvikling vi bare kan stå å se på. De mest intolerante vil selv når de er i minoritet, kunne presse på samfunnets krav.
Det skyldes den tolerante majoritets frykt for å bli ansett som intolerante.
Det siste fikk jeg personlig beskrevet av en lærer som jobber i Distrikts-Norge. Da det begynte muslimer på skolen kom en rekke krav om bønn, dusjing og lignende. Lærerne og rektor var bekymret for å støte de nyankomne og godtok kravene. Man vil jo nødig fornærme sine medmennesker og deres tro og tvil.
Altså klarte en liten minoritet å endre majoritetens normer ved å begrunne sine krav i religiøse tro.
Det er det samme vi ser i den siste saken i Oslo. Rektorens spontane reaksjon var forståelig. I et land der regjeringen pålegger private selskaper å kvotere inn kvinner i styrene, er det absurd at Oslos skolebyråd aksepterer at man nekter å håndhilse på kvinner på grunn av «mangfold».
Når byråden legger ansvaret over på rektoren, er de med på å undergrave autoriteters troverdighet. Det vil gjøre livet etter skoleløpet vanskeligere for guttene.
Vestlige land er de mest demokratiske i verden, det er her ytringsfriheten står sterkest og det er her respekten for den enkelte er tydeligst. Sammen med samhold, respekt og fellesskap er det limet i samfunnet vårt. Derfor er det ingenting galt med å forsvare de verdiene som vestlige samfunn er tuftet på, og som andre mennesker i resten av verden søker seg til.
Det fører meg over til Oslo-rektorens kanskje viktigste poeng: Når elvene aktivt velger å ikke ta del i samfunnet gjennom å være med på ufarlige vaner og skikker, påfører man seg selv et utenforskap. En eksklusjon fra majoritetssamfunnet som på lengre sikt kun vil være skadelig for den enkelte, men også føre til farlige parallellsamfunn.
De samme som kaster kultur og religion foran seg for å ikke håndhilse, glemmer at andre land og folk har sine kulturer som de er stolte av. Å håndhilse på hverandre er en stor del av den norske kulturen. Hvorfor skal islamsk sedvane og tro trumfe norske vaner? Har en minoritets tro rett til beskyttelse, selv om den er direkte diskriminerende? Neppe.
Samfunnet vårt endrer seg. Det er naturlig og skjer av seg selv. Men vi som samfunn har også rett til å sette ned foten når samfunnet utvikler seg i en retning vi ikke kan akseptere.
Vi er hverken tjent med aktivt kjønnsdiskriminerende holdninger eller krav om toleranse fra intolerante minoriteter.
