Nok kjønn og lyseblått søppel

Nå blir ufødte småtrolls kjønn feiret med en rosa og lyseblåpakket forbruksfest. Det er det siste vi trenger.

Gut eller jente?

«Gender reveal party» er en usedvanlig utspekulert måte å både øke kjøpepresset og å ytterligere skru til presset på stereotype kjønnsroller, skriver kronikkforfatterne.

Foto: Ida Gjellerud / NRK

«Gender reveal party» er den nye babytrenden» leste vi på NRK.no 4.12. Vordende foreldre inviterer til fest for å avsløre og feire barnets kjønn. Med rosa og lyseblå konfetti, ballonger og festrekvisitter i papp, plast og tekstil.

«Jeg er så lei av at folk skal ha det til at jenter og gutter skal like bestemte ting», skrev Lina Saure Einertsen (13) på Si;D i Aftenposten. Hun er selvsagt ikke alene. Det foregår en innsnevring i hva det vil si å være jente og gutt. Om du ikke tror oss, ta deg en tur i avdelingen for barneklær eller leker.

Historisk har barn blitt kledd likt, eller likere.

Vi har en pågående debatt om hvorfor ikke det «likestilte» Norge har større likedeling av betalt og ubetalt arbeid og av lønn for likt arbeid. Men hva forteller det om samfunnet vårt at vi hvert sekund er nødt til å slå fast hvem av de søte små som er gutt eller jente? Vi burde bruke mer energi på å se barnet som det er og gi dem like muligheter, i stedet for å sikre at alle til enhver tid, og nå også før de er født, vet hvem som er gutt eller jente.

Historisk har barn blitt kledd likt, eller likere. På 1800-tallet ble småbarn kledd i kjoler, uavhengig av kjønn. Lyseblått og rosa ble først brukt på småbarn for å skille dem fra voksne, men begge farger ble brukt på alle. Å kle små gutter annerledes enn små jenter ble ansett som upassende fordi barn ikke skal være opptatt av kjønn.

Rosa ble først en jentefarge på 1940-tallet. Tendensen til å markere alt som lages for barn etter kjønn er et fenomen som har økt kraftig de siste 20 årene og drives frem av næringslivet som da kan selge mer, fordi tingene ikke så lett kan gå i arv.

Kjøpefest med bakrus

Kjønnsavsløringsfest er ikke bare fest, men også en kjøpefest, og ikke uten bakrus. I 1970 hadde vi omtrent 60 ulike fremmede kjemiske stoffer i kroppen. I dag har vi 400, mange av dem med hormonforstyrrende egenskaper. Studier av fisk og på dyr viser at de påvirker dannelsen av kjønn med effekter som redusert fertilitet, økning av tvekjønnede hannfisk, økt forekomst av deformerte kjønnsorganer.

I Ukeslutt 17.11. argumenterte Esben Esther Pirelli Benestad for bruken av «hen», og anerkjennelse av flere kjønn etter en kronikk i Aftenposten samme uke. I debatten som har fulgt, har mange poeng vært forankret i naturvitenskap. Og etter lesning av flere gode kronikker kan vi slå fast at leger ikke er enige om det er slik at kjønn biologisk enkelt kan deles i to, eller i omfanget av mennesker med uklart biologisk kjønn.

Rosa ble først en jentefarge på 1940-tallet.

Onsrud, Ottosen og Sævik var sist ute 3.12 i Aftenposten og slo fast at vi kan deles i to, mann eller kvinne. Dette begrunner de med at «ettersom en overveldende majoritet av norske kvinner og menn både genetisk og hormonelt fremstår som enten menn eller kvinner». Som om et stort flertall betyr at mindretallet ikke finnes. Det synes derimot som det er liten uenighet om at antallet barn og unge som opplever at de er født i feil kropp øker dramatisk sammen med barnløshet blant menn og misdannelse i urinrørsåpningen hos guttebabyer, samtidig som sædkvaliteten blant vestlige menn faller.

Hvordan kjønn har vært forstått kulturelt har vært viet mindre oppmerksomhet. Vikingene hadde langt likere klesdrakt for kvinner og menn. I deler av den amerikanske urbefolkningen ble 5 kjønn anerkjent. Det å være utstyrt med både mannlige og kvinnelige trekk, ble sett på som en særlig gave. I Nepal er tre kjønn juridisk anerkjent og kanskje finnes det flere slike kulturer vi vet lite om? Vi klesforskere er mer enn villige til å bidra med kunnskap om hvordan kjønn markeres, skjules og transformeres i vår samtid.

Forebygging og tilpassing

I møte med store utfordringer som klimaendringene, bygger vi opp kunnskap om hvordan vi både kan stoppe endringer i form av forebygging, og hvordan vi best kan tilpasse oss. Forebygging av klimaendringer og spredning av miljøgifter gjøres blant annet gjennom redusert forbruk av unødvendig plast og engangsprodukter.

Vi er overbevist om at vi trenger mindre, ikke mer fokus, på småbarns kjønn.

Klær og utstyr til små barn som vokser fort, men som ikke går i arv fordi lillesøster eller bror har et annet kjønn enn sitt eldre søsken, er en effektiv måte å øke forbruket.

Hvordan de mange fremmede kjemiske stoffene vi har i kroppen kommer til å påvirke oss, er et åpent spørsmål, likeledes sammenhengen mellom endringer i kjønnsidentitet, biologi og miljøgifter.

«Gender reveal party» er en usedvanlig utspekulert måte å øke kjøpepresset på. Samtidig skrur det til presset på stereotype kjønnsroller, som igjen bidrar til mer forbruk og på sikt også høyst sannsynlig at stadig flere fødes uten klart kjønn.

Vi er overbevist om at vi trenger mindre, ikke mer fokus, på småbarns kjønn. Vi trenger åpnere rammer for hvordan vi som jenter og gutter, kvinner og menn kan være, kle oss og bli møtt.

Vi trenger mindre produksjon og forbruk av meningsløse produkter som bidrar til spredning av miljøgifter og klimaendringer.

Dette vil skape et bedre samfunn for oss alle, også for dem som fortsatt vil føle de er født i feil kjønn.