En populær karikaturtegning fra nettstedet XKCD viser en mann som sitter ivrig fremoverbøyd over sitt PC-tastatur. En stemme fra soverommet sier: "Kommer du ikke snart og legger deg?"
Mannen svarer: "Jeg kan ikke. Dette er viktig. Noen tar feil på internett."
Hvis mannen i stedet for å sitte ved en PC hadde stått foran et TV-kamera og ledet et program om hvor feil noen tar på internett, ville karikaturen kanskje ha virket litt for absurd til å fungere som vitsetegning. Men nettopp det gjorde VGTVs journalist sist torsdag, og klarte dermed å bevise at der blant Norges fem millioner innbyggere finnes noen som skriver dumme og ufyselige ting på internett. Det vil han neppe få SKUP-prisen for.
Men VGTVs sending viste også noe langt mer interessant. Nemlig at når forfatterne av disse usympatiske kommentarene blir oppringt og konfrontert med motargumenter mot det har skrevet, så reagerer de med å gå i dialog og revidere sine standpunkter i lys av de argumentene som blir brakt på bane. Med andre ord: De reagerer på en måte som "kunne gått rett inn i en lærebok for hvorfor vi har ytringsfrihet", som generalsekretæren i Norsk Presseforbund sier det.
Søppel og kloakk
Og akkurat det er kanskje en genuin oppdagelse. Spesielt for alle de mediekommentatorene som i lang tid har omtalt kommentarfeltene som "søppel" og "kloakk", og deltakerne i debatten som troll eller idioter.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Men fremfor alt demonstrerer VGs stunt hvor dårlig VG har lyktes i å legge til rette for en nettdebatt som de selv kan stå inne for. For de kommentarene VGs redaksjon reagerte så sterkt på – og med rette, vil nok de fleste si – er jo en del av VGs eget redaksjonelle produkt. "Har du en mening om denne saken?" står det under VGs artikler på nett, etterfulgt av et tekstfelt som sier: "Legg til en kommentar her." Ulikt de krav som gjelder i andre kanaler, stilles det ikke noen krav om at det du skriver skal være gjennomtenkt, velformulert eller nyansert – eller i det hele tatt passere noen form for redaksjonell kontroll. VG – som de fleste andre norske aviser – ønsker at nettdebatten skal være umiddelbar og "i tråd med nettets natur", og at de skal slippe å bruke ressurser på å forhåndsgodkjenne alt som publiseres.
Sikkerhetsventil
En viss sikkerhetsventil finnes imidlertid: Avisens moderatorer gjennomgår kommentarene i etterkant, og fjerner innlegg de oppfatter som upassende. Slik det kom frem at de også hadde gjort med flere av kommentarene som ble trukket frem i VGTVs sending. Dette er altså bidrag som VG allerede hadde refusert. Skal VG i fremtiden også lage TV-debatter om leserbrev som ikke kommer på trykk i papiravisen? Hva med å la debatten ledes av jobbsøkere som ikke har fått jobb i VGTV?
Gjenspeiler konklusjoner fra 22. juli
Flere kommentatorer har påpekt det ubehagelige i å se VGTVs journalist overrumple intetanende og mindre taleføre nettdebattanter for åpen mikrofon. Dette ubehaget gjenspeiler konklusjonene fra forskningen om nettdebatten etter 22. juli, som jeg og seks andre forskere oppsummerte i en kronikk for litt over et år siden. Der påpekte vi at, i motsetning til det mange synes å tro, er ikke nettdebattantene noen sær utgruppe i forhold til befolkningen for øvrig. Derimot utgjør journalister og andre medietrente debattanter en spesiell gruppe som har trening og kompetanse i å takle tøffe debatter i medienes rampelys.
Vi konkluderte slik: «Når nettavisene inviterer "vanlige lesere" til å kommentere og debattere, så inviterer de nettopp alle som ikke kan ventes å ha noen spesiell kompetanse eller erfaring med offentlig debatt til å kaste seg ut i ukjent farvann. Da burde det ikke overraske noen om disse debattantene av og til oppfører seg uvørent, sier ting de kanskje ikke burde og bryter både skrevne og uskrevne regler.
Det burde heller ikke overraske oss om disse debattantene har et helt annet bilde av hva som er realistisk å vente av konsekvenser når man ytrer seg om kontroversielle saker i offentligheten. Nettavisene har en stor utfordring i å tilrettelegge debattsystemene for dem som ikke deler den kompetansen profesjonelle debattanter innehar».
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
Liten tro på sitt eget produkt
Man kan spørre seg om en overrumplende konfrontasjon for åpent kamera er den beste måten å møte denne utfordringen på. «Vi løfter ofte opp de beste kommentarene!» står det i VGs invitasjon til nettdebattantene, men VGTVs sending er et eksempel på at det motsatte altfor ofte er tilfelle: Når vi snakker om nettdebatten, er det primært de særeste, dummeste og mest ufyselige bidragene vi snakker om. Når VGTV bestemmer seg for å se på VGs egen nettdebatt, ringer de ikke til forfatterne av de fire mest interessante og velformulerte bidragene, men snarere til fire bidrag deres egne moderatorer allerede har bestemt er for idiotiske til å fortjene offentlighetens oppmerksomhet. Det tyder ikke på en redaksjon med særlig tro på sitt eget produkt.
Det er slett ikke enkelt å si hva som er den beste måten å legge til rette for en god nettdebatt. Det er et spørsmål vi vet at både VG og andre norske nettredaksjoner er genuint opptatt av å finne bedre svar på. Men dersom ønsket er å inngå i en dialog med leserne, er utdriting av de mest mislykkede debattbidragene neppe den beste tilnærmingen.
