Den norske skolen må håndtere en lang kø av aktører og interesseorganisasjoner som ønsker å bruke skolen som talerør for akkurat deres sak.
Redd Barna ønsker bedre seksualundervisning som et resultat av økningen i antall voldtekter. Tilgangen til porno mistenkes å være årsaken.
Elevorganisasjonen «raser» etter regjeringens innstramminger i mobilbruk og ønsker heller å få opplæring i hvordan mobilen kan være et læringsverktøy.
De føyer seg inn i rekken av andre aktører som inviterer sin agenda inn i skolen. Antirasister vil at vi snakker mer om rasisme. Kjønnsaktivister vil at skolen skal undervise i kjønnsproblematikk.
Venstre ønsker at alle elever lærer seg grunnleggende programmeringsferdigheter. De som er opptatt av økologi, vil at skolen skal undervise i alternativt landbruk.
Et nytt «fremtidsfag» ble også foreslått i 2021. Minst én lærer, som ikke vil være lærer lenger, ønsker at skolen skal bruke mer tid på kunnskap.
Noen er kritiske, men kommersielle aktører som Alphabet, Meta og Microsoft vil ha såkalte «21. Century Skills» inn i skolen. Meta hadde også satt pris på om vi kjøpte VR-briller for å bruke i undervisningen. Og selv om VR gir diskusjoner rundt Platons hulelignelse en ny dimensjon, ville sikkert den filosofen selv ha ønsket at vi gransket demokratiet med et kritisk blikk.
Alle sakene er sikkert viktige, og alle aktørene er sannsynligvis like overbeviste om at nettopp deres agenda må inn i klasserommet. Det skal ikke jeg vurdere her. Mitt poeng er enkelt: Tid og konsentrasjon er begrensede ressurser.
Tenk på skolen som et stykke dyrkbar mark. La oss si at vi har 1 dekar. Det hadde vært fint hvis vi kunne dyrke hvete, havre, tomater, løk, hodekål, appelsiner og bananer, samtidig som vi hadde beitende kyr, sauer og griser. Men det er vanskelig å få til alt dette på 1 dekar.
Frukten må dessuten mammaer og pappaer sørge for å dyrke i drivhusene sine hjemme, for så å høste gevinsten av dette senere.
Akkurat slik er det med skolen. Det er egentlig ganske intuitivt, og man trenger ikke å ha doktorgrad for å forstå at man må velge noe man ønsker å fokusere på. Da må man av nødvendighet velge bort noe annet. Velger vi hvete eller havre, må nødvendigvis husdyrene vike. Noen andre får ta seg av det.
I klartekst: Skolen kan ikke løse alt, så vi må prioritere. Noe eller noen må ut.
Læreplanene er allerede omfattende. Se bare på overordnet del av læreplanen som kommer på toppen av de fagspesifikke. Glem ikke at det sitter et menneske i den andre enden som skal lære alt dette.
Dersom noe nytt skal inn i skolen, ber jeg samtidig aktørene om å redegjøre for hva som skal fjernes.
To relevante ideer melder seg. Begge er engelske. Det første er «less is more», og det andre er «kill your darlings». Gjør ting enkelt. Fjern det som avviker fra budskapet. Prioriter. Det fører til klarhet, og produktet blir bedre.
Ønsker du en nærmere forklaring av begrepene, så kan du trekke musepekeren opp til høyre hjørne og trykk på plusstegnet for å åpne en ny fane. Så kan du søke dem opp selv ved behov.
Hvis du tenker at skolen også skal ha et ansvar for å undervise i minimalistiske ideer som disse, så har du ikke forstått poenget med kronikken.
