Problemet er bare at mange av disse påstandene enten er direkte feil ellers sterkt villedende.
La oss starte med påstanden om kutt i 79 millioner kroner til fri rettshjelp. Dette er en såkalt regelstyrt ordning, som betyr at bevilgningen endres i tråd med hvor mange som har krav på ordningen og faktisk bruker den hvert år. Det er derfor ingen kutt i rettshjelp til neste år, men det er anslått at færre vil bruke ordningen. Regjeringen har derimot økt bevilgningen til spesielle rettshjelptiltak rettet mot utsatte grupper, men dette ble på praktisk måte ikke nevnt i oppslaget.
Det ble videre hevdet at regjeringen kutter i støtte til innkjøp av bleier til personer med urinlekkasje, altså personer med inkontinens og lignende sykdommer. Her er det riktignok beregnet en innsparing på 30 millioner kroner i budsjettet, men dette går på fortjeneste til leverandør og apoteker. Brukerne vil fortsatt få den type produkter de har krav på, og det er ikke noe kutt i denne rettigheten.
Det ble også hevdet at glutenallergikere nå ikke vil få dekket glutenfri mat. Satsen for grunnstønad for ekstrautgifter til glutenfritt kosthold ble satt for nesten 20 år siden, og siden den tid er ekstrautgiftene for glutenfri mat beregnet å ha gått ned fra nesten 24 000 kroner i året til litt under 8000 kroner. Dette er derfor en tilpasning til de reelle ekstrautgiftene til glutenfritt kosthold i dag. Glutenallergikere skal fortsatt få støtte til faktiske ekstrautgifter, men de skal ikke subsidieres utover dette. Det gjøres videre riktignok en endring for såkalte non-cøliaki glutenallergikere, men dette er basert på at medisinske fagmiljø mener at dette ikke kan regnes om en vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent allergi.
Det ble i NRKs oppslag viderede hevdet at ressurskrevende brukere, som f.eks. multihandikappede, nå får kutt i sine tjenester. Det er ikke korrekt. Men det gjøres en endring i hvor stor andel av utgiftene for slike tjenester som kommunene skal få dekket direkte fra staten, og hvor mye de skal dekke gjennom de generelle kommuneoverføringene som har økt kraftig de siste årene. Brukerne påvirkes derfor ikke av denne endringen.
Dette forklarer noen av påstandene i oppslaget fra NRK om regjeringens angivelige kutt. Jeg skulle gjerne ønsket at NRK også hadde tatt seg tid til å nevne noen av de styrkingene som statsbudsjettet legger opp til for de som har det ekstra vanskelig eller er avhengig av statlige tjenester.
Regjeringen legger blant annet opp til bygging eller forbedring av 1500 nye heldøgns omsorgsplasser, en utvidelse av statlig finansiert eldreomsorg, etableringen av et nasjonalt eldreombud, fylkesvise mobbeombud og 450 nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende med demens.
Et statsbudsjett er aldri perfekt, og det innebærer alltid både innsparinger og satsinger. Både partiene og media skylder imidlertid innbyggerne å gi et mest mulig korrekt og redelig bilde av hva endringene i statsbudsjettet faktisk betyr, spesielt når reduserte utgifter skyldes mer tekniske årsaker enn politiske prioriteringer.
