Analyse

Når milliardene ruller inn, er det lett å kalle budsjettet «stramt»

Regjeringen tvinges ikke til særlig mye disiplin, når pengebingen vår eser ut.

Jan Tore Sanner statsbudsjettet 2022

TUNGT FORSLAG: Finansminister Jan Tore Sanner overleverer Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 til stortingspresident Eva Kristin Hansen tirsdag.

Foto: CICILIE ANDERSEN / NRK

Norsk økonomi har hatt en nærmest mirakuløs rask vei ut av koronakrisen.

Sammenlignet med tidligere kriser, som finanskrisen eller dotcom, har vi kommet tilbake med et trøkk vi ikke hadde drømt om. Snuoperasjonen har gått raskt.

I forslaget til statsbudsjett for 2022, som ble lagt frem tirsdag morgen, konkluderer finansminister Jan Tore Sanner at den økonomiske krisen nå i all hovedsak er over.

Hovedårsaken til den høye farten er selvfølgelig gjenåpningen av samfunnet. Landet er tilbake til normalen, nærmest over natten.

Da blir det nesten som å skru på en bryter i økonomien.

Se alt om statsbudsjettet her

Vidåpne lommebøker

En viktig del av denne gjeninnhentingen kommer via folks lommebøker. Ifølge Sanner ser man nemlig allerede en høy etterspørsel etter varer og tjenester.

Etter at mulighetene for å bruke penger ble kraftig strammet inn i mars i fjor, har norske husholdninger nå mange titalls milliarder i oppsparte midler. De fleste av oss, rundt 90 prosent, beholdt jo jobben vår gjennom krisen – med omtrent samme lønn som før.

Og ser man på spådommene for folks forbruk fremover, kan det nesten minne om en ny «jappetid» under oppseiling.

I budsjettforslaget kommer det frem at privat konsum skal stige med over 11 prosent neste år. Det er den friskeste forbruksveksten siden 80-tallet.

Den sterke veksten er selvfølgelig en naturlig konsekvens av at bryteren nå er slått på igjen, men det setter likevel tingenes tilstand litt i perspektiv- selv om vi forhåpentligvis ikke får en reprise på jappetiden.

Kontrast til regjeringen

Den påtroppende regjeringens mulighet for pengebruk kunne ikke stått i større kontrast.

Med oppgang i økonomien, følger også behov for innstramming. Å lage statsbudsjett i en tid der økonomien skyter så voldsomt fart, er krevende.

Man har ikke for vane å gi for mye gass i finanspolitikken, når det er god vekst i økonomien.

Tallene som ble lagt frem i dag viser også at en innstramming i oljepengebruken er i gang.

I forslaget legger den sittende regjeringen opp til å bruke 322 milliarder oljekroner. Det er langt under koronaårene 2021 og 2020 – der vi brukte henholdsvis 407 og 389 milliarder kroner.

Bruker mer enn tidligere normalår

Det er likevel langt over normalåret 2019, da oljepengebruken var på drøyt 250 milliarder kroner. Vi bruker altså rundt 70 milliarder kroner mer i det kommende normalåret, enn i det forrige normalåret.

Eller sagt på en annen måte: Oljepengebruken utgjør nesten 60.000 kroner per innbygger i 2022, mot i overkant av 40.000 kroner per innbygger i budsjettene før koronapandemien.

Så ser man bort fra krisetiltakene, så øker pengebruken:

«Dersom de ekstraordinære koronatiltakene holdes utenom, øker det strukturelle budsjettunderskuddet moderat fra 2021 til 2022», bekrefter også regjeringen i budsjettforslaget.

Tikker oppover

Oljepengebruken siger med andre ord oppover, i en tid der farten i norsk økonomi er god. Det har man også mulighet til, og fortsatt klare å holde seg godt innenfor handlingsregelen for oljepengebruk på 3 prosent over tid.

For 2022 er tallet nå nede i 2,6 prosent.

Grunnen til at vi kan bruke stadig mer i kroner og øre, og fortsatt holde oss godt innenfor regelen, er naturligvis at fondet blir stadig større. Krittstreken på 3 prosent, av et stadig større fond, gir stadig flere milliarder til disposisjon.

I skrivende stund er fondet på 11.500 milliarder kroner.

Har advart

Oljefondsjef Nicolai Tangen har imidlertid ved flere anledninger dette året understreket at størrelsen på fondet gjør at det godt kan falle med flere tusen milliarder kroner i verdi nærmest over natten.

Det gjør oss sårbare. Når fondet er stort, kan også svingningene bli store. Oljefondet kommer ikke til å vokse inn i himmelen, advarte han blant annet om under Arendalsuka i august.

Han har også flere ganger gjort oss oppmerksomme på hvor mange oljefondskroner som faktisk sluses inn.

I år, som riktignok har vært et ekstraordinært kriseår, kommer hver fjerde krone i statsbudsjettet fra oljefondet. Neste år er tallet på 20 prosent.

Til sammenligning var tallet på 5 prosent i 2001.

Krever budsjettdisiplin

Hverdagen for Støre-regjeringen vil riktignok blir tøff når det gjelder budsjettdisiplin fremover.

Handlingsrommet, altså muligheten til å lage stadig større budsjetter, minsker. Inntektene fra oljen faller, samtidig som at utgiftene til folketrygden øker i takt med en aldrende befolkning.

Det blir kanskje ikke like lett å være ny regjering, som de i siste 20 årene.

Samtidig tvinges man heller ikke til særlig sterk disiplin, når fondet hele tiden øker. Ved inngangen til 2022 anslås oljefondet til 12.250 milliarder.

Ved inngangen til 2021 var oljefondet på 10907 mrd.

I 2019 var det på 8243 mrd.

Så lenge oljefondet øker så mye, kan man nesten si at det er lett å være politiker.