NRK Meny
Kronikk

Når eliten ikke lytter

Dagens politiske eliter har ikke vært i stand til å levere det folket krever. Derfor vil det komme nye.

TOPSHOT-US-VOTE-DEMOCRATS-CLINTON

Store velgergrupper ser på Hillary Clinton som kjøpt og betalt av storkapitalen, skriver kronikkforfatteren.

Foto: BRENDAN SMIALOWSKI / Afp
Chr. Anton Smedshaug byline
forfatter og daglig leder, Agri Analyse

De ledende krefter har alltid et stort ansvar hvilende over seg. Professor i historie Arnold Toynbee (1889–1975) formulerte dette slik i boken «A study of history», etter å ha gått gjennom vekst og fall i 22 definerte sivilisasjoner opp gjennom historien:

«Den fremste funksjon til elitene i alle samfunn er å håndtere statens utfordringer slik at samfunnet kan komme videre med framtidsrettede løsninger i forhold til de problemer man måtte stå overfor».

Folkelige opprør

Dette kan være verdt å reflektere over når man i land etter land ser at de framskritt man ble lovet etter murens fall i 1989, knyttet til en politikk med oppheving av nasjonale grenser, globalisering og frie kapitalbevegelser, oppleves som tilbakeskritt.

De gamle elitene og partiene mister tillit fordi de ikke har noe svar på økende forskjeller og svak økonomi

Eksemplene på opprør mot elitenes fortelling står i kø.

Ved valget i Storbritannia våren 2015, kunne man kvelden før høre analyser hvor Labour lå an til å vinne valget. Labour var utradert morgenen etter. I EU- avstemningen i samme land kjente ingen i eliten noen som skulle stemme mot fortsatt EU-medlemskap. Likevel våknet man opp til Brexit. I Tyskland taper Merkels CDU i delstat etter delstat, klarere enn meningsmålinger og analytikere fanger opp på forhånd. Og nå Trumpseier i USA, tilsynelatende mot hele kommentarkorpsets og meningsmålernes forventning.

Større forskjeller

Trenden går over hele den vestlige verden. Folkets frustrasjon over at eliten har sviktet, er økende. Og vanlige folk, som er klemt mellom manglende fordeling i skattesystemet, et stadig vanskeligere arbeidsmarked og innvandring som presser lønningene ned og boligprisene opp, sier ifra. I tillegg står land etter land uten strategier for de endringene i arbeidsmarkedene som automatiseringen nå raskt skaper.

Personer som presidentkandidat Hillary Clinton anses i store grupper som kjøpt av storkapitalen

De multinasjonale vestlige selskapene investerer der det passer, har fri tilgang til arbeidskraft med fallende lønninger og tar ut overskuddet der skatten er lavest. Det blir ikke sterk middelklasse, velferdsstat og fordeling av slikt. Og mens arbeidere er krevende å organisere innen land – og ikke minst mellom land, har kapitalen en fordel i politisk påvirkning fordi den er mer konsentrert og lettere å koordinere.

Redder storkapitalen

De gamle elitene og partiene mister tillit fordi de ikke har noe svar på økende forskjeller og svak økonomi, men uavlatelige gjentar det frie markeds fortreffelighet. Land etter land ser framvekst av partier og personer med mer autoritær profil.

Aksepten for det liberale demokrati er fallende, ikke minst fordi usosiale redningsaksjoner for bank- og finansstrukturer har ødelagt staters økonomi og medført tilsvarende omfattende innsparinger. Fra nettopp det samme «liberale demokrati». Og personer som presidentkandidat Hillary Clinton anses i store grupper som kjøpt av storkapitalen.

Winston Churchill definerte det sentrale punktet i vestlig sivilisasjon slik: Det at elitene underkaster seg folkets etablerte sedvane og deres vilje slik den uttrykkes i grunnloven. Nettopp dette har vært svakheten hos dagens eliter. Man har ønsket seg et nytt folk og folket ønsker seg nye eliter.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook

Globaliseringsmotstanden øker

Dette synes like klart i Europa som USA. Men i Europa er det i praksis EU som representerer de rådende eliter EU – og de som forsvarer unionen som blir i økende grad mistrodd. Ikke minst fordi EU representerer den sterkeste globaliseringen verden har sett med fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer i en region på nær en halv milliard mennesker med store kulturelle og økonomiske forskjeller.

Motsetningene og motstanden bygger seg derfor opp og stadig flere ønsker seg tilbake til nasjonalstatens tryggere rammer. Uten nasjonalstaten er det vanskelig å se forpliktende sosiale og verdimessige fellesskap som kan videreføre de forskjellige velferdsstatene i Europa.

Folk trenger en ny fortelling å tro på.

Flere jordskjelv i vente

4. desember er det valg både i Østerrike og Italia. I Østerrike står valget mellom Frihetspartitets kandidat Norbert Hofer, og den uavhengige kandidaten Alexander Van der Bellen, tidligere representant for De Grønne. Hofer blir regnet som en høyrepopulist og har betydelig EU-skepsis.

I Italia skal det stemmes over nye reformer fra dagens statsminister Mario Renzi. Av mange blir dette oppfattet som et valg der også troen på EU og euroens framtid blir avgjørende for mange. Nei til Renzis reformer kan kaste EU og euroen ut i nye vansker.

Vanlige folk trenger en ny fortelling å tro på – og flere jordskjelv kan ventes. Eliten har ikke vært i stand til å levere, og nye eliter ser og vil se dagens lys over hele den demokratiske verden.