Hopp til innhold

Nå må hun blidgjøre 190.000 rasende lærere

Å stanse streiken med tvang var tungt nok. Verre blir det for regjeringen å bygge opp tillit hos en lærerstand som oser av mistro.

Lærerstreik

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) får den vanskeligste jobben med å gjenopprette lærernes tillit. Her sammen med Utdanningsforbundets leder Steffen Handal.

Foto: Amanda Iversen Orlich / NTB

Tirsdag gikk regjeringen til det uvanlige skritt å avslutte lærerstreiken gjennom tvungen lønnsnemnd. Avgjørelsen vil bli møtt med skuffelse, vantro, bråk og misnøye på landets lærerværelser.

En tydelig preget Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet, kalte dette en mørk dag. "Man bygger ikke tillit med tvang, man løser ikke lærermangelen med tvungen lønnsnemnd", var hans budskap.

Det vet en Ap-ledet regjeringen utmerket godt, og derfor satt også beslutningen langt inne.

Streikeretten er nesten hellig, lærerne er en gruppe de vil holde seg inne med og man kvier seg for å frata partene ansvaret for selv å komme til enighet.

Giftig cocktail

Når arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) likevel måtte svelge den giftige cocktailen, var det fordi regjeringen ikke lenger kunne se på at norske skolebarn var i ferd med å miste nok et skoleår.

Koronagenerasjonen har allerede store faglige og sosiale hull. Nå risikerte mange å gå inn i høstferien uten å ha hatt en eneste normal skoledag.

Det har gjort så sterkt inntrykk at selv Jonas Gahr Støre har engasjert seg uvanlig sterkt i streiken til en statsminister å være.

Les også: Støre ønsket riksmekleren på banen i lærerstreiken

Vil bli kritisert

Begrunnelsen for tvungen lønnsnemnd er intuitivt lett å forstå, men likevel uvanlig. Det er ikke en klassisk konflikt der liv og helse er i fare.

Derimot har man gjort en såkalt helhetlig vurdering der konklusjonen er at streiken har alvorlige samfunnsmessige konsekvenser for barn og unge, ikke minst for de sårbare elevene.

Dette er en begrunnelse vi neppe hadde sett om vi ikke nettopp hadde vært gjennom en pandemi.

Den vil bli gransket med lupe av lærerne. De kan også komme til å klage inn myndighetene til ILO, som er FNs organisasjon for arbeidslivet.

Regjeringen vil også bli anklaget for å uthule streikeretten. Særlig fra venstresiden kan de vente seg massiv kritikk.

Sinne og skuffelse

Lærerne ønsket at regjeringen skulle gripe inn, men ikke på denne måten. De ville ha penger, ikke tvungen lønnsnemnd.

Håpet var at regjeringen på en eller annen måte ville instruere kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS til å prioritere lærerne, eller legge nye, friske penger på bordet.

Nå må regjeringen leve med at de har skuffet enda flere vanlige folk. Nærmere bestemt 190.000 lærere.

Med en snittlønn på 620.000 kroner for en adjunkt med tillegg havner de godt innenfor regjeringens definisjon av hvem som kan kalle seg «vanlig».

En gordisk knute

Lærerstreiken var på mange måter uløselig. Det var bare en ting som lærerne kunne godta: Mer penger på bordet. Og det var omtrent det eneste KS ikke kunne gi dem. Det ville bryte for mye med den kollektive lønnsdannelsen.

37 andre fagforbund har allerede akseptert årets lønnsoppgjør. Fikk lærerne mer, risikerte man å rykke tilbake til start. De kunne heller ikke gå med på å love lærerne mer av neste års pott.

Forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø, sammenligner det med å bli invitert i middagsselskap, og så har tre personer spist opp middagen før du kommer.

Det ble ikke enklere av at også kommunene går inn i en tid med strammere økonomi.

Hjalp ikke med boller

Da kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) nærmest beordret partene tilbake til forhandlingsbordet sist helg, var det få som trodde på noen løsning. Likevel satt partene sammen med riksmekler Mats Ruland to dager til ende.

Verken pisk, gulrot eller en pose med boller som riksmekleren hadde kjøpt, hjalp.

Om ikke annet synliggjorde helgejobbingen hvor fastlåst det var. Og det var en medvirkende årsak til at regjeringen gikk inn for tvungen lønnsnemnd.

Allerede er det tidenes lengste lærerstreik, og selv om den fortsatte i 12 uker til var det få som trodde at hovedbildet ville bli endret.

Den blir omtalt som en streik uten exit-strategi, der særlig Utdanningsforbundet har malt seg inn i et hjørne.

Utskjelt motpart har stor støtte

Selv om mange har sympati med lærernes lønnskamp, har de hatt mindre støtte i denne konflikten enn de ønsket seg. Mye handler om timing, som mange mener er svært dårlig.

Dessuten har lærerne gjort arbeidsgiverforeningen KS til en slags syndebukk. Ordbruken mellom særlig Utdanningsforbundets og KS har fremstått som uforsonlig og tidvis respektløs.

Men lærerne glemmer at KS ikke er noe mer enn summen av kommuner og fylkeskommuner. Og det har ikke vært en kø av ordførere og lokalpolitikere som har krevd at lærerne tilgodeses.

Tvert imot har KS bred ryggdekning, ikke minst langt inn i LO. Deres mantra om å løfte hele laget står i konflikt med Utdanningsforbundets krav om å løfte lærerne.

Ikke mange tommer under overflaten bobler det sterke motsetninger mellom de to fagforeningene som truer med å komme opp i dagen.

Les også: Støre ønsket riksmekleren på banen i lærerstreiken

Ingen problemer løst

Den som får den tyngste jobben, er kunnskapsminister Tonje Brenna. Hun må stagge raseriet på lærerværelsene og gjenopprette tilliten hos lærerne. For tvungen lønnsnemnd løser bare den akutte utfordringen i skolen.

Om ikke noe skjer, vil streiken bare gjenta seg ved neste korsvei – med større styrke og enda høyere frustrasjonsnivå.

Sukre pillen

Spørsmålet er om det finnes noen åpenbare løsninger som kan bedre stemningen på lengre sikt. For lærerorganisasjonene oser av mistro. Den tanken må ha slått den relativt ferske kunnskapsministeren som virkelig blir satt på prøve.

Lærerne ønsker seg først og fremst en slags lærerpakke, med en forpliktende plan for å trappe opp lønnen. De begrunner det blant annet med rekrutteringsutfordringene og stor turnover i læreryrket.

Men for kommunene vil det sannsynligvis være en enda større utfordring å rekruttere helsepersonell i framtiden.

Et forslag som har vært drøftet, er å gjøre lærerne til et eget tariffområde. Slik kan man komme unna den pedagogisk krevende øvelsen det er å sette lærere opp mot sykepleiere og andre viktige yrkesgrupper.

KS er skeptisk, men kan komme til å akseptere dette etter en grundigere utredning.

Konflikt på lærerværelset

Et annet forslag som har ligget på bordet, har vært å innsnevre kravet for hvem som kan kalle seg lærer. For Utdanningsforbundet er det et krav at lærere skal være lærerutdannede. Her er det kryssende interesser mellom lærergruppene.

Mange yrkesfagslærere, hvor mange er organisert i LO, har en annen bakgrunn og kompetanse. Også KS ønsker fleksibilitet for hvem som kan undervise i skolen.

Men det er bare en ting som kan blidgjøre lærerne nå: Mer lønn. Og er det noe regjeringen har forberedt oss på, så er det at det ikke vil regne penger fra himmelen med det første.

Og de begynner å bli ganske vant til å skuffe vanlige folk.