Replikk

Myter om soya

Rydd Norge hevder at norsk soyaimport er en versting for regnskogen. Og at norsk gress er løsningen. Dette er feil.

Brazil soyabønner

'Norsk matindustri bruker kun soya som er avskogingsfri', skriver kronikkforfatteren. Her foregår soya-høsting i Brasil

Foto: YASUYOSHI CHIBA / Afp

Etter å ha lest innlegget «Soya – verre enn palmeolje» av Esten Solem og Svenn Arne Lie i Rydd Norge, kan man få inntrykk av at soyaen som importeres fra Brasil til Norge, fører til avskoging i Amazonas.

Det er langt fra sannheten: Norsk matindustri bruker kun soya som er avskogingsfri, og som ikke er genmodifisert.

Gress er ikke nok.

Solem og Lie ønsker at soyaen i hovedsak skal erstattes med at norske kyr spiser gress. Inntil videre er dette et velmenende drømmescenario. Hvorfor?

Soya importert til Norge kommer fra områder som ikke er avskoget etter 2004.

Petter Haas Brubakk

Vi tilsetter soya i kraftfôret fordi soyaen er svært rik på protein. Samtidig forskes det på å finne gode nok alternativer, blant annet i tang og tare fra norskekysten. Inntil det gir resultater, er vi avhengige av soya for å opprettholde produksjonen av norsk kjøtt og fisk.

Det er ikke det samme som å si at gress ikke er et viktig tilskudd. Men det er langt fra nok alene.

Bedre å være til stede – og stille krav

Solem og Lie hevder også at soya er verre for regnskogen enn palmeolje. Soya importert til Norge kommer altså fra områder som ikke er avskoget etter 2004.

Norsk industri har i mange år gjort en kjempeinnsats på bakken i Brasil for å stoppe avskogingen i Amazonas. Vi mener det er langt mer fruktbart å være til stede og stille krav til soyaprodusentene, enn å trekke oss ut. Dette er en linje både WWF og den norske regjeringen støtter.

Onsdag 14. oktober undertegnet norsk kraftfôrbransje en erklæring hvor de forplikter seg til bare å kjøpe sertifisert og avskogingsfri soya.

Vårt viktigste bidrag å etterspørre sertifisert, bærekraftig soya.

Petter Haas Brubakk

Dette dokumentet er en oppfølging av New York-erklæringen om avskogingsfrie verdikjeder, som en rekke norske selskaper har skrevet under på. Fiskefôrselskapene støtter fullt ut prinsippene og innholdet i denne erklæringen.

I tillegg til selv å kjøpe bare avskogingsfrie varer, ønsker bransjen å bidra til en bærekraftig utvikling for volumer som går utover det den selv kjøper.

I Brasil har produksjonen av soya nesten blitt doblet de siste 10 årene. Avskogingen er samtidig redusert med 80 prosent, og i dag står soyaproduksjonen for bare én prosent av avskogingen.

Flere munner å mette

Verdens utfordring er at matproduksjonen må øke med 70 prosent frem mot 2050, i takt med en stigende befolkning på kloden.

Som en følge av dette, vil etterspørselen etter soya øke, uansett hva vi her i Norge gjør. Derfor er vårt viktigste bidrag å etterspørre sertifisert, bærekraftig soya. Det gjør norsk matindustri i dag.

Verdens utfordring er at matproduksjonen må øke med 70 prosent frem mot 2050.

Petter Haas Brubakk

Norge er en liten aktør i verden. Vår soyaimport utgjør 0,35 prosent av verdens totale produksjon, men vi er faktisk en stor aktør i det «rene» markedet. Norge kjøper 17 prosent av all bærekraftig produsert soya.

Slutter vi å kjøpe soya, blir en av de største aktørene som etterspør bærekraft borte. Det kan føre til mer avskoging. Nå er vi en driver for det motsatte – å redusere avskogingen.