Kronikk

Mørke beats treffer gata

En ting er at ungdom hører på gangster-rap og ser på voldelige musikkvideoer. En annen er at de reproduserer det på gata.

50 CENT

Økonomiske innstramminger og ulikhet får konsekvenser for de unge. For å se sammenhengen mellom gangster-rap og ungdomsvold, må fokuset være på de ekstreme delene av dette, nemlig når musikken når frem til sårbar ungdom, skriver kronikkforfatteren. Her ser du 50 cent, som var tungt involvert i narkotikavirksomhet, i tillegg til å ha blitt skutt ni ganger.

Foto: Steffen Schmidt / AP

Jan Bøhler ble intervjuet av NRK i begynnelsen av mai i forbindelse med hans anti-gangsterrap låt, «Bare Glem Det», for å prøve å redde ungdom som var på vei inn i gjenglivet.

I ettertid fikk han gjennomgå av kulturministeren Trine Skei Grande, i et intervju i Dagsavisen. Hun mente han bommet fullstendig, og var håpløs gammeldags. Bøhler fikk støtte av voldsforskeren Ragnhild Bjørnebekk, som mente det var dokumentert visse sammenhenger mellom noen former for musikkvideoer og vold. Det siste i denne debatten kom fra rapperen Don Martin, som mener Bøhler har rotet seg opp i noe han ikke har greie på. Martin, som selv er fra Oslo Øst, mener det blir tullete å knytte gangsta-rap til ungdomskriminalitet i bydelen.

Ungdom har ikke et klart skille mellom det digitale og virkelige rom.

Paradigmeskifte

Selv om diskusjonen om påvirkning fra musikk er gammel, og det finnes utallige eksempler på voksne som har misforstått ungdomskultur, har det skjedd et paradigmeskifte.

Internett har skapt et nytt samhandlingsrom og unges identitet er mer utsatt – inntrykkene er mye sterkere enn tidigere. Derfor må vi ha et nytt perspektiv og nye data, dersom vi skal se på problemstillingen som Bøhler tar opp. Dette inkluderer erfaringer fra utsatt ungdom, og deres opplevelser i det digitale rom. Oslo er ikke London eller New York, men det digitale rom er globalt og de psykologiske mekanismene er de samme.

Politiet ser at vold på internett flyter over i den virkelige verden.

Inngangsport

En tidligere høyreekstremistisk gjengleder i USA, Christian Picciolini, som nå jobber med forebygging av voldelig ekstremisme, sa til meg at gangster-rap fungerer på samme måten som musikken og tekstene i høyreekstremistisk musikk. Man vet at denne musikken og konsertene ofte er inngangsporten for mennesker til høyreekstremistiske miljø. I utgangspunktet blir ikke ungdom voldelige av å høre på rap. Sårbarheten for å havne på «skråplanet» må være der fra før. Musikken er bare gnisten som «gir lov» til å bli voldelig.

Inspirerer de sårbare

Fra forskning på voldelig ekstremisme er det en økende enighet om at noen jihadistvideoer virker inspirerende på utsatte personer. Det er få som lever kun i det «det digitale rom», derfor er det vanskelig å si hvor mye jihadistvideoer påvirker. Allikevel har man i etterforskning av mange terrorsaker funnet svært voldelige videoer på smarttelefoner som for eksempel halshugginger, filmet på samme måte som en actionfilm. Forskere har begynt å se at handlinger i det digitale rom utløser handlinger i den virkelige verden – og omvendt.

Sårbarheten for å havne på «skråplanet» må være der fra før.

Gir identitet og status

For ungdom som vokser opp med internett er skillet mellom online og offline kunstig. De lever i begge verdener samtidig. I deres store trendrapport forteller politiet om hvordan de ser at vold i det digitale rom flyter over i den virkelige verden. Det er mange eksempler på at slåsskamper blir filmet og lagt ut på nettet, og at nettopp publiseringen var motivasjonen bak slåsskampen. Gjennom den ble slåsskampen en iscenesettelse som ga mer generell identitet og status. I den digitale verdenen opphører tid og rom, og hendelsen får en mye større dimensjon.

Musikken skaper mening

Dette har man nå har forsket på i Storbritannia. I forskningsstudien «Social Media as a Catalyst and Trigger for Youth Violence», intervjuet organisasjonen Catch 22 ungdom i gjengmiljø, ungdomsledere og politi. Konklusjonen er at noen av gangster-rap og drill, (en mørk undertype av gangsta-rap), er forbundet med volden på gata. De forskjellige gjengene fornærmer hverandre i og gjennom musikkvideoene.

Vi ser at nettopp publiseringen av videoen var motivasjonen bak slåsskampen.

Gruppeidentiteten og hendelsene blir dermed forsterket ved at de når ut til en stor gruppe i løpet av svært kort tid, også et publikum der gjenger kan miste ansikt, status og ære. Fokuset er ikke primært på at musikken direkte påvirker vold. Det er konteksten som er viktig, der musikken er med på å skape mening og betydninger av konflikt, provokasjon og voldelige tilsvar. Filmene, symbolene, musikken og det digitale rommet inngår i den daglige kommunikasjonen om identitet og konflikt mellom grupper.

Politiet ber Youtube-videoer slettes

Når Metropolitan Police har bedt Youtube om å slette 50-60 voldelige drill-videoer de to siste årene, er det fordi de ser noen av videoene styrker og legitimerer en kriminell livsstil og tiltrekker svært utsatt ungdom.

Vi lever i en tid hvor både økonomiske og moralske verdier er under press og påvirker hverandre. Økonomiske innstramminger og ulikhet får konsekvenser for de unge.

For å se sammenhengen mellom gangster-rap, drill-rap og ungdomsvold, må fokuset være på de ekstreme delene av dette, nemlig når musikken når frem til sårbar ungdom.

Følg NRK Debatt på Facebook