NRK Meny
Kronikk

Mobbing i barnehagen

I et nytt forskningsprosjekt svarer både barn, foreldre og ansatte at mobbing skjer i barnehagen. Altfor ofte tenker de voksne: «Det går seg nok til.»

Barnehagebarn: jente hvisker i øret på en annen jente

Vi erkjenner i for liten grad at også barnehagebarn kan mobbe, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto.

Foto: Lasse Nørbaek

Å være fire år og bli utestengt fra leken over tid kan oppleves tøft og brutalt. Som når Jan roper: «Alle som har blå joggebukse, kan bli med på klosserommet» og Knut, som har på svart bukse, ikke får være med denne gangen heller.

Kanskje er det slik at når små barn blir holdt utenfor i lek, er det lett for voksne å bagatellisere: «Det går seg nok til», eller «de må jo lære seg å ta igjen». For mobbing i barnehagen har blitt viet lite oppmerksomhet. I skolen har mobbing stått på dagsorden siden 70-tallet, gjennom den svenske professoren Dan Olweus’ forskning. Vår forståelse og kompetanse har økt, og begrepet brukes i skolen uten at noen stiller spørsmål.

Men vi erkjenner i for liten grad at også barnehagebarn kan mobbe.

Liten støtte fra de voksne

I vårt nye forskningsprosjekt, kalt Hele barnet hele løpet undersøker vi både ansattes, foreldres og barns syn på mobbing i barnehagen. Vi har blant annet intervjuet 5-åringer individuelt og i grupper.

Vi erkjenner i for liten grad at også barnehagebarn kan mobbe.

I undersøkelsen vår kommer det klart frem at både foreldre, ansatte og barna selv mener at mobbing finnes i barnehagen. To av tre ansatte og halvparten av foreldrene tenker at mobbing finnes. Hver tredje forelder har opplevd at deres barn har vært involvert i saker knyttet til mobbing.

Tallene er oppmuntrende fordi de viser at voksne er klar over det som skjer. Men det er dessverre ikke alltid en sammenheng mellom det de voksne ser, og det de foretar seg. Barn som blir mobbet og utestengt fra lek, kan tvert imot oppleve liten støtte fra de voksne.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Det første møtet med den store verden

Det å høre til er et grunnleggende behov, i en familie, i en vennegjeng, på jobb eller i en fritidsaktivitet. Uansett hvem du er, er tilhørighet en avgjørende faktor for hvordan din psykiske helse utvikles. De viktige tilknytningspersonene i et barns liv er først og fremst foreldrene. Gode, kjærlige og trygge erfaringer med foreldrene legger seg som en beskyttelse rundt barnets opplevelse av både seg selv og andre.

Både foreldre, ansatte og barna selv mener at mobbing finnes i barnehagen.

For 90 % av de minste barna er også barnehagen en tilknytningsarena. Møtet med nye voksne og barn er barnets første erfaring med den store verden utenfor hjemmet. Hvordan de voksne i barnehagen møter barnet, legger til rette for lek, støtter og oppmuntrer, er avgjørende for om barnet får opplevelsen av å høre til – eller ikke.

Et fellesskap kan gi opplevelsen av både å kjenne seg trygg eller utrygg, glad eller trist, ønsket eller uønsket. Det avhenger av den voksne.

«Som erting, bare litt slemmere»

Mobbing er krenkende handlinger. De fleste definisjonene slår fast at mobbing er:

  1. En handling rettet mot en eller flere som er preget av fysisk eller psykisk trakassering.
  2. Som gjentas over tid.
  3. Der det er et ikke-likeverdig forhold mellom de(n) som er utsatt for mobbing og de(n) som mobber.

Barna sier selv dette om hva mobbing er: «Mobbing er hvis noen gjør noe dumt med vilje», «mobbing er å si noe slemt, si dritt eller dumming», «mobbing betyr at noen skal slå hverandre og bokse hverandre», eller «mobbing er som å erte, bare litt slemmere». Det å bli utestengt fra lek synes de er noe av det vanskeligste.

I 2003 ble barns rettsvern styrket ved at FNs barnekonvensjon fra 1989 ble en del av norsk lov. Artikkel 12 i konvensjonen slår fast at barn har rett til å si meningen sin og bli hørt i alle saker som angår dem. Det er de voksnes ansvar at denne rettigheten oppfylles.

Ta barnets stemme på alvor

Ved å ta barnets stemme på alvor, lytte til deres tanker og forslag, kan vi lære nytt i arbeidet med å skape mobbefrie barnehager. Kanskje blir ikke barnets refleksjoner alltid tatt på alvor fordi vi voksne er i fart både i barnehagen og hjemme?

Det å bli utestengt fra lek synes barna er noe av det vanskeligste.

Barn som stadig opplever negative hendelser i barnehagen, er fullstendig overlatt til de voksnes tilstedeværelse og handlingskompetanse. De er prisgitt de voksnes evne til å se, tolke og handle. Det er de voksnes ansvar å si fra når Janne hver morgen når hun kommer til barnehagen, blir møtt av en jentegjeng som rekker tunge og roper: «æda-bæda-busa».

Det er helt nødvendig at de voksne i barnehagen har «mobbebrillene» på, at de gjenkjenner mobbing og ikke minst forstår hvordan barnet har det. Tydelige og varme voksne må kunne håndtere situasjonen som oppstår der og da. Hvordan barn blir ivaretatt når mobbing skjer, er avgjørende for utviklingen av psykisk helse og samhandlingen med andre. Det spiller inn både på skolegang og veien videre som voksne.

Varme og tydelige voksne

Forskning på mobbing i skolen viser blant annet at mobbingens art og omfang må sees i sammenheng med institusjonen den oppstår i. Det synes også å være en sammenheng mellom omfanget av mobbing og undervisningsmåte, klasse- og skoleledelse. Barn som får lite anerkjennelse fra læreren, synes å ha dårligere beskyttelse for krenkelser og utestenging fra sine medelever enn andre.

Vi kan anta at dette også gjelder i barnehagen.

Med den kunnskapen vi har, er det tid for å rette søkelyset mot varme og tydelige voksne i barnehagen og styrke samarbeidet mellom hjem og barnehage. Det er tid for å erkjenne det som er ubehagelig i barnas leke- og læringsmiljø. Vi må ta innover oss at noen barn rett og slett blir mobbet i barnehagen. Og vi må gjøre det vi kan for at Knut og Janne og alle andre barn skal oppleve trygghet og tilhørighet i barnehagen.